Nye værstasjoner gir klimadata fra Svalbardtundraen

De nye værstasjonene skal hjelpe forskere å bedre forstå og forutsi konsekvensene som et stadig varmere Arktis får for arter og økosystemer på land.

--

På befaring

De som deltok på befaringen for å finne egnede steder for de nye værstasjonene var forsker Åshild Ønvik Pedersen (f.v.) og ingeniør Stein Tore Pedersen fra Norsk Polarinstitutt og COAT, overingeniør Bernt Enge Larsen og forsker Ketil Isaksen fra Meteorologisk institutt. Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk institutt

..

Viktig verktøy

De nye stasjonene vil være nyttige verktøy for økologene for å forstå og forutsi konsekvensene som klimaendringene har på arktiske økosystemer og for meteorologene som vil få data fra flere og nye områder av Svalbard. Foto: Ketil Isaksen / Meteorologisk institutt

æøø

Får unike data

– Med de nye stasjonene vil vi få høykvalitetsmålinger av vær- og lufttemperatur, vind og nedbør og klima der dyrene lever og oppholder seg, sier Åshild Ønvik Pedersen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Hele næringskjeden påvirkes

Klimaet påvirker hvert av nivåene i næringskjedene direkte, fra rovdyr på toppen til planteetere i midten og til en rekke viktige beiteplanter på tundraen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

I Arktis oppleves de globale klimaendringene spesielt sterkt. Vintrene er mildere og våtere, og det er vanskelig å forutsi konsekvensene dette får for arter og økosystemer på land.

Det langsiktige overvåkningsprogrammet COAT skal samle informasjon om landøkosystemene i norsk Arktis og studere hvordan nøkkelarter påvirkes av de raske klimaendringene, fra rovdyr til planteetere og viktige beiteplanter.

Klimadata fra nye geografiske områder

Nylig var en gruppe økologer og meteorologer på befaring på Nordenskiöld Land, som er det sentrale landområdet på Spitsbergen, for å finne passende steder å sette opp seks nye værstasjoner i regi av COAT.

Når værstasjonene blir operative skal de sende data direkte inn i Meteorologisk institutt sine datasystemer og dekke geografiske områder som i dag ikke inngår i det eksisterende nettverket. Fra før er det 17 slike stasjoner spredt langs kysten av øygruppa.

Stasjonene vil være nyttige verktøy for økologene i deres arbeid med å forstå og forutsi konsekvensene som klimaendringene har på arktiske økosystemer.

– Med de nye stasjonene vil vi få høykvalitetsmålinger av vær- og lufttemperatur, vind og nedbør og klima der dyrene lever og oppholder seg, forteller terrestrisk økolog og leder av COAT Svalbard, Åshild Ønvik Pedersen, fra Norsk Polarinstitutt.

Meteorologene på sin side vil dra stor nytte av de nye stasjonene fordi disse vil levere data fra områder hvor det er stor menneskelig ferdsel på vinterstid.

Smeltende permafrost skaper utfordringer

Ønvik Pedersen var med ut i felt for å finne lokaliteter som egnet seg for å montere værmasterne. Men det var ingen enkel sak fordi grunnen på Svalbard ofte er ustabil og utsatt for smeltende permafrost. Foreløpig har de peilet ut områder som dekker kyst- og innlandsområder i Adventdalen, Sassendalen og Reindalen. Dette er viktige leveområder for både reinsdyr, fjellrev og svalbardrype som overvåkes i regi av COAT.

Hvor stasjonene nøyaktig skal skal plasseres vil drøftes i samråd med Sysselmannen på Svalbard det neste året.

– Det ideelle er å finne naturlige steinblokker som forankring fordi det minsker «fotavtrykket» av værstasjonene.

Økosystemovervåking

De første stasjonene begynner å sende vær- og klimadata fra høsten 2018. I tillegg til det allerede eksisterende nettverket av snø- og ismålinger på Svalbards tundra, vil værdata være viktige steg mot en god økosystemovervåkning på Svalbard. Rundt stasjonene vil det bygges opp nye målesystemer for snø og is som skal utvide den eksisterende overvåkingen.

– Klimaet påvirker hvert av nivåene i næringskjedene direkte, fra rovdyr på toppen til planteetere i midten og til en rekke viktige beiteplanter på tundraen nederst i næringskjedene, sier Ønvik Pedersen

Hun understreker at fordi disse artene og nivåene er koplet i næringsrelasjoner  og konkurranseforhold, for eksempel mellom ulike plantespisere, er det flere muligheter for indirekte «dominoeffekter». Dette gjør at den totale klimapåvirkningen kan bli både sterkere og mer komplisert enn summen av direkteeffektene. Det er derfor en økosystembasert tilnærming til overvåkning og forskning er nødvendig.

– En viktig del av overvåkingen i COAT er gode dataserier på de viktigste driverne av endringer hos planter og dyr. Her er blant annet temperatur, snødekke og dybde, is på bakken og i snøpakken sentrale tilstandsvariabler å overvåke.

Samfunnsgevinst

COAT er nå inne i en fase der forskningsinfrastruktur etableres både på Nordenskiöld Land og langs vestkysten, på Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra.

Fem sentrale institusjoner innen økosystem- og klimaforskning (Norsk Polarinstitutt, UNIS, Norsk institutt for naturforskning, UiT – Norges arktiske universitet og Meteorologisk institutt) samarbeider med forskningsinfrastruktur som skal bidra til langtidsovervåking av tundraøkosystemet. COAT skal fremover etablere nye systemer for løpende fotoregisteringer, lydsensorer som registrerer fuglelivet, fugl, telemetri for posisjonering av mobile arter og målinger av vegetasjon.

– Feltbefaringen var et viktig steg på vei mot et nettverk av automatiske stasjoner som vil gi sanntidsdata som gir uttelling for tverrfaglige forskerteam. Samtidig er samfunnsnytten av dette uvurderlig i tider da gode værdata er en nødvendighet for å varsle både vær og skred, sier Åshild Ønvik Pedersen.