Klimarapport med dystert bilde av Arktis - men det er ennå tid

En ny klimarapport hvor forskere ved Norsk Polarinstitutt har bidratt, slår fast at klimaet i Arktis er i rask endring.

Forskere på havisen

Forskere tar is og snøprøver. Foto: Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

Forsker jobber på havisen

Seniorforsker og leder for seksjonen Hav og havis ved Norsk Polarinstitutt, Sebastian Gerland, tar snøprøver og måler istykkelse. Foto: Nick Cobbing

Men de største konsekvensene kan ennå kanskje unngås. Dette avhenger av at Paris-avtalen fra 2015 følges. Dette ifølge SWIPA-rapporten som kom ut i mai i år. Rapporten fra i vår er en kortversjon, mens den komplette rapporten med detaljer av funnene er kommet ut nå. 

SWIPA-rapporten utgis av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og omhandler forskning på snø, is, vann og permafrost i Arktis. 

Hvis klimautslippene fortsetter slik som nå, så vil dette få enorme konsekvenser for menneskers helse og sikkerhet, industri og økonomi, og økosystemer over hele verden, skrives det i pressemeldingen fra AMAP.

Men det er også rom for håp. Implementeringen av Paris-avtalen vil kunne begrense at det arktiske klimaet endres i så stor grad som det ligger an til hvis vi fortsetter med dagens utslipp. Hvis avtalen følges vil det kunne bidra til at de negative endringene som er forventet i Arktis etter midten av dette århundret, vil kunne reduseres, skriver AMAP videre.

Mindre gammel is

Funnene tegner likevel et dystert bilde av endringene som nå pågår i Arktis. De siste 50 årene har oppvarmingen i Arktis skjedd dobbelt så fort som i resten av verden.

Rapporten avdekker videre at Polhavet kan være fritt for sommerhavis allerede i 2030-årene, og at smeltevann fra de arktiske isbreene og isflakene står for en tredjedel av havnivåstigningen på globalt nivå.

– Arktis er i ferd med å gå inn i en ny tilstand. I 2012 var havisutbredelsen i Arktis på et rekordminimum. Vi ser mindre gammel havis enn før. Det dreier seg stort sett om is som er under ett år gammel. Det vil si is som kommer i løpet av høsten og vinteren, og smelter igjen om sommeren, sier seniorforsker og leder for seksjonen Hav og havis ved Norsk Polarinstitutt, Sebastian Gerland. Han er en av hovedforfatterne bak kapittelet om havisen i Arktis.

Over 90 forskere står bak rapporten om klimaendringene i Arktis. Sammen med Gerland har også Mats Granskog, Haakon Hop, Geir Moholdt og Gunnar Spreen fra Norsk Polarinstitutt bidratt til rapporten når det gjelder tema om havis eller is på land i Arktis.

Forskere fra CliC (Climate and Cryosphere Project) ved Norsk Polarinstitutt har også vært involvert som forfattere, samt samordnet produksjonen av innholdet i rapporten som dreier seg om ferskvann. Et av hovedfunnene er at det øker med ferskvann til det arktiske hav, noe som påvirker havisen, det biologiske mangfoldet og generelle atmosfæriske forhold.

Sammenfatning av forskning på feltet

I 2011 ble den første SWIPA-rapporten utgitt. Rapporten som kom i år er en oppdatering av hva som har skjedd siden da, og er en sammenfatning av forskning og overvåking som gjøres på feltet.

– Siden forrige rapport har vi hatt nye prosjekter som vår egen N-ICE2015- ekspedisjon som det blant annet vises til i den nye SWIPA rapporten. Forskere har også tatt i bruk nye satellitter og metoder i forskningen og overvåkingen, sier Gerland.

Under ekspedisjonen N-ICE 2015 (Norwegian Young Sea Ice Cruise) ble det samlet inn data i Polhavet mens Polarinstituttets forskningsskip, RV Lance, lå fastfrosset i drivisen. Forskningen som ble gjort skal bidra til å gi oss så presise svar som mulig om framtidige endringer i havisen i Arktis. Polarinstituttets arbeid med å knytte sammen nye forskningsfunn og viktige klimarapporter som SWIPA, er også deler av arbeid i prosjektet «ID Arctic» i programmet Arktis 2030 til Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Rapporten er publikasjoner på enkeltundersøkelser satt sammen til et helhetlig bilde, og kan leses i sin helhet her