Skal måle jordskjelv på verdens mest isolerte øy

Når ingeniør Tor Ivan Karlsen fra Norsk Polarinstitutt om en uke reiser til den norske Bouvetøya har han tre mobile jordskjelvmålere med seg. Disse skal måle alle rystelser i og på jorda rundt den værharde øya i Sørishavet.

Bovuetøya

Bouvetøya

Bouvetøya er ei øy og et norsk biland i Sør-Atlanteren som regnes som verdens mest avsidesliggende ubebodde øy. Nærmeste fastland er Dronning Maud Land i Antarktis, omkring 1 700 km mot sør. Om lag 95 % av øya er dekt av is, og øya er ofte tildekket av tykk tåke, dette bildet er derimot tatt på en godværsdag. Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt

..

Snart reiseklar

I neste uke drar ingeniør Tor Ivan Karlsen (t.v.) til Bouvetøya for første gang, og med seg har han tre mobile jordskjelvmålere som skal settes opp på øya. Til høyre på bildet ser vi avdelingsleder Jon Magnus Christensen fra NORSAR, som har ansvar for noen av verdens største jordskjelvstasjoner. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Feltstasjonen

Feltstasjonen

Den nye feltstasjonen på Bouvetøya ble satt opp i 2014, etter at de forrige etter tur blåste i stykker eller raste i havet. Foto: Aleksander Nyborg Kiil / Norsk Polarinstitutt

..

Rikt dyreliv

Siden midt på 1990-tallet har Norsk Polarinstitutt forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter på Bouvetøya.  Foto: Aleksander Nyborg Kiil / Norsk Polarinstitutt

..

Nærgående

Det lever omkring 70 000 pelssel på Bouvetøya, og de er kjent for å være nysgjerrige og kontaktsøkende, som her der de gjerne kommer inn i teltet om de får lov...  Foto: Bjørn Krafft / Norsk Polarinstitutt

..

Naturreservat

Bouvetøya og de nærliggende territorialfarvann ble fredet i 1972, og var med det verdens mest avsidesliggende naturreservat. All aktivitet og ferdsel på øya er strengt regulert. Forskriften forbyr blant annet tekniske inngrep og stadfestet vern av flora og fauna, og håndtering av avfall og ferdsel i området. Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt

FØRSTE ILANDSTIGNING

Gikk i land som de første

Den 1. desember 1927 gikk den norske «Norvegia»-ekspedisjonen i land på Bouvetøya, plantet det norske flagget og erklærte øya for norsk territorium. Foto: Norsk Polarinstitutt

Tor Ivan Karlsen reiser til Bouvetøya sammen med kollega og forsker Andrew Lowther, en biologistudent fra Universitetet i Tromsø og to forskere fra Sør-Afrika. Her på den øde øya i Sørishavet, mellom Sør-Afrika og Antarktis, har Polarinstituttet forsket og overvåket sel, pingviner og andre fuglearter siden 1990-tallet.

Studerer pelssel

I utgangspunktet drar Karlsen og resten av feltteamet til Bouvetøya for å studere pelssel. Karlsen skal bidra med teknisk støtte i forskningen og utføre service på feltstasjonen som ble satt opp i 2014, etter at de forrige stasjonene etter tur er blåst i stykker eller rast i havet.

Men i tillegg har Karlsen et større ekstra oppdrag med seg sørover, nemlig å sette opp tre mobile jordskjelvmålere for forskningsinstituttet NORSAR, som har ansvar for noen av verdens største jordskjelvstasjoner. Disse skal plasseres på egnede steder på denne værharde øya.

Dette blir første gang det skal måles jordskjelv fra Bouvetøya med moderne digitale instrumenter.

Får jordskjelvdata fra et udekket område

Jordskjelvmålerne skal kunne registrere alle bevegelser i bakken og i jordskorpa under havet over enorme avstander. Når feltarbeidet er over på nyåret skal Karlsen rigge ned målerne og ta dem med seg tilbake til Norge. Vel hjemme blir de levert tilbake til NORSAR sine forskere som skal leite etter data i målerne. Og kanskje gjør de interessante funn.

Det blir spennende å se om målerne har fanget opp bevegelser i bakken, og om så skjer vil dette gi oss ny informasjon fra et område som vi per i dag ikke dekker. Dette er også et test for å se om Bouvetøya i fremtiden kan være et egnet område å plassere permanente jordskjelvmålere, sier avdelingsleder Jon Magnus Christensen fra NORSAR.

NORSAR har seismiske stasjoner utplassert i Hedmark, Karasjok, Adventdalen på Svalbard, og på Jan Mayen, samt en målestasjon for radioaktivitet på Platåberget på Svalbard, og en infralydstasjon i Bardufoss. Disse stasjonene inngår i et nettverk av 321 målestasjoner i 89 land for overvåkning av den kjernefysiske prøvestansavtalen. Nettverket fanger opp rystelser over hele verden, inklusiv seismiske signaler fra atom-prøvesprengninger i Nord-Korea.

Økt sikkerhet med jordskjelvmålere  

Jordskjelvmålerne skal kunne registrere alt av bevegelser i bakken, det være seg ras, jordskjelv, sprengninger – ja, alt som gir rystelser. Og det er snakk om store mengder data som løpende tikker inn til NORSAR. Det forekommer jevnlig små og større jordskjelv over hele kloden, og jo flere målestasjoner som fanger opp skjelvene, jo bedre kunnskap får vi om hvordan jorda oppfører seg, forteller Christensen.

– Vi kan aldri forebygge et jordskjelv, men ved å registrere alle skjelvene får vi viktig historikk som igjen kan føre til at det settes inn sikkerhetstiltak i områder der det er hensiktsmessig.

Relativt jordskjelvutsatt område

Bouvetøya ligger i et geologisk sett svært interessant område der tre forskjellige jordplater møtes, den sør-amerikanske, den afrikanske og den antarktiske platen. Området er derfor relativt jordskjelvutsatt, og så sent som den 10. oktober i år var det skjelv med styrke 6,7 i området.

Høsten 2007 viste et satellittbilde at den daværende feltstasjonen var borte, og at området der stasjonen stod hadde rast ut i havet. En teori er at jordskjelv i havet utenfor Bouvetøya i 2006 hadde svekka fundamenteringa som gjorde at stasjonen kan ha blåst på havet under ekstreme vinterstormer.

Må leve sammen med 70 000 pelssel

Tor Ivan Karlsen har aldri tidligere vært på Bouvetøya, men ser frem til å tilbringe de neste to månedene i dette veldig sære naturmiljøet som er bebodd av rundt 70.000 pelssel.

Det er veldig spesielt, en sjelden mulighet og en spennende utfordring, sier den erfarne ingeniøren fra Vannøya i Karlsøy, som over flere tiår har arbeidet i begge polarområdene, både til land og til havs.

Han medgir at Bouvetøya blir annerledes enn alle andre steder han har besøkt. Men han er glad de slipper å bo i telt, og heller i stasjonen, som har plass til seks personer og er konstruert og innredet for å tåle tøffe værforhold. Der er de også selvforsynt på energi med vind- og solkraft.

Gjemmer måleutstyret for selene

Det vil ikke være andre mennesker på øya enn de fem i feltlaget, men de vil ikke være ensomme. Pelsselene er ikke av det beskjedne slaget, og de forsøker gjerne å komme i kontakt med mennesker. De som har vært på øya forteller om mye støy fra selene, og dårlig lukt ettersom det ligger mye avføring etter dyrene på strendene. Og selene går heller ikke av veien for å undersøke fremmedelementer i miljøet. 

Tor Ivan Karlsen må derfor finne lure steder å sette opp jordskjelvmålerne slik at selene ikke får tak i utstyret, biter og ødelegger. Utstyret må derfor ikke vises godt i terrenget, for å unngå å vekke oppmerksomhet. Noe av måleutstyret skal plasseres i kasser som det i teorien skal være umulig for selene å klare å bite seg gjennom. Men kablene som er tilknyttet målerne kan ikke ligge i kasser og derfor knyttes det spenning til om disse «overlever» oppholdet.

– Om selene biter over en av kablene får vi ingen data, så det gjelder å plassere målerne på steder der vi tror at de ikke får tak i dem, for eksempel på en høyde slik at de ikke klarer å klatre opp og gjøre ugagn, sier Karlsen.

Men høyder trigger selene. Det handler nemlig om å komme seg opp på det høyeste punktet og se ned på sine artsfrender. Men hvorfor det?

Den som kommer høyest av selene er kongen i flokken!