Snø på hav-is forstyrrer isveksten i Polhavet

Klimaendringer bidrar til at snø-is dannes på havisen i Polhavet. For første gang er det gjort observasjoner på at snø-is forstyrrer veksten av havisen. Dette utfordrer nøyaktige satellittmålinger av havisens tykkelse.

Skip frosset inn i snøen

Studien ble gjort under Norwegian Young ICE-eksepdisjonen under ledelse av Norsk Polarinstitutt. Forskningsskipet «Lance» lå da fastfrosset i drivisen i Polhavet.  Foto: Paul Dodd / Norsk Polarinstitutt

Portrett av smilende kvinne

Ioanna Merkouriadi, postdoktor i snøfysikk ved Norsk Polarinstitutt, og førsteforfatter av studien.  Foto: Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Observasjonene ble nylig presentert i en artikkel i Geophysical Research Letters.

– At det danner seg mye snø-is, er mulig på grunn av to ting. At havisen er blitt tynnere, som et resultat av klimaforandringer. Dernest at det har falt så mye snø på den tynnere isen at overflaten av isen flommes over av sjøvann, forklarer Ioanna Merkouriadi, postdoktor i snøfysikk ved Norsk Polarinstitutt, og førsteforfatter av studien.
Studien ble utført under Norwegian young sea ICE – ekspedisjonen (N-ICE2015) under ledelse av Norsk Polarinstitutt.

Merkouriadi presiserer at dette dreier seg om et område i den Atlantiske sektoren av Arktis. Her er det mye snø og hyppige snøstormer fra Atlanteren.

– Men det er ingenting som tilsier at det har vært unormale mengder med snø i tidspunktet for studien, sier hun.

Hva er snø-is?

Snø på havis er av stor betydning. Til tider fungerer den som isolasjon, og gir lavere isvekst, men under visse forhold kan den bidra til isvekst.

Dersom det ikke er snø på isen, så vil det ikke være noen isolasjon mellom isen og atmosfæren og isen vokser relativt raskt nedover da sjøvannet fryser.

Derimot; hvis det er litt snø på isen, så vil isveksten bremses siden snøen isolerer godt. Hvis det kommer mye snø oppå isen, så vil vekten av snøen trykke ned isoverflaten, noe som vil forårsake at sjøvann flommer opp på isen. Sørpen som da dannes, kan fryse til is, eller såkalt snø-is. Men isen vokser da oppover.

– Dette er interessant fordi det ikke er kjent at snø-is har bidratt til isveksten i Polhavet fordi isen er så tykk at mengden ikke kan trykke ned isoverflaten. Vi kjenner imidlertid til dette fenomenet fra Sørishavet hvor dette er vanlig, forteller medforfatter Robert Graham, postdoktor i klimamodellering ved Norsk Polarinstitutt.

Dette skjer nå hyppigere i Arktis enn før og er et resultat av klimaendringer. Isen er blitt tynnere og derfor vil det komme til et punkt der vekta av snøen trykker isen under vannoverflata, og skaper overflatevann.

Mer snø-is i andreårs-is

– Vi observerte mer snø-is i andreårs-is, og mye mindre i førsteårs-is. Dette var en liten overraskelse siden andreårs-isen er tykkere enn førsteårs-is. Vi trodde at overflatevann ikke kunne dannes på tykkere is, forteller Graham.

Andreårs-is er is fra vinteren året før, som ikke har tint helt i løpet av sommeren. Førsteårs-is er is som blir dannet i løpet av denne sesongen.

Hvordan førsteårs-isen vokser styres i stor grad av når på vinteren snø samler seg på isen.

– Kommer snøen sent på året, vil dette være gunstig for isveksten. Dannelsen av snø-is vil da bli begrenset når isen kan vokse seg tykk tidlig, og vekten av snøen ikke kan bidra til overflatevann. Da vil ikke isen vokse oppover på grunn av snø-is, sier Merkouriadi.

Førsteårs-is danner seg senere på året og derfor blir det mindre snø på denne isen. Derfor resulterer det i mindre snø-is.

– Havisen forandrer seg

Merkouriadi forteller at dette byr på utfordringer når man ved hjelp av satellitter skal måle tykkelsen på havisen.

– Satellittene måler fra toppen av isen og til vannoverflaten. Hvis det bare var is på havet, så kunne man gitt nøyaktige målinger. Er det mye snø, så kan målingene bli feil. Dette er noe man må ta med i beregningene heretter. Satellittene kan derfor gi oss falsk informasjon, og det kan bli vanskelig å dokumentere nedgangen i tykkelsen på havisen, sier hun.

Graham forteller også om andre utfordringer i forbindelse med funnet.

– Hvordan isen vokser om vinteren er i ferd med å forandre seg. Snø-isen og vannstrømmene til overflaten som den skaper, kan igjen få innvirkninger på algeoppblomstringen i Arktis. Dette kan igjen påvirke andre dyr i næringskjeden som livnærer seg av alger.