Havsula trives i et stadig varmere Arktis

Noen arter, som havsula, trives bedre enn andre i et stadig varmere Arktis. Den karakteristiske pelikanfuglen fra sydligere strøk er nå etablert som en polar art.

..

Forskere tror at havsula følger etter maten, som sild og makrell, nordover. Foto: Robert T. Barrett / UiT Norges arktiske universitet

..

Havsula har siden 1947 spredt seg som hekkefugl i fuglefjell på fem steder i Norge, fra Sunnmøre til Finnmark. De siste årene også stadig lengre nord i Barentshavet. Foto: Robert T. Barrett / UiT Norges arktiske universitet

..

Havsula har et langt og kraftig dolkeforma nebb og kroppen kan bli opptil tre kilo tung. Foto: Robert T. Barrett / UiT Norges arktiske universitet

..

Sjøfuglforsker Hallvard Strøm under feltarbeid på Bjørnøya. Foto: Morten Ekker / Miljødirektoratet

,,

Havsulene hekker både i det nordvestlige Europa og rundt Newfoundland. Her er de blant andre sjøfugler på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Havsula blir et stadig vanligere syn lengst nord i Norge, der den på sitt imponerende vis folder vingene sammen og stupdykker ned i havet på jakt etter fisk.

Fuglen har vært vanlig lenger sør i Norge i noen tiår allerede. Den første kjente observasjonen stammer fra fugleøya Runde på Sunnmøre i 1946, men siden den gang har arten stadig flyttet hekkeplassene sine nordover langs kysten.

I dag finnes det godt etablerte havsulekolonier på flere øyer i Arktis.

Det nordligste hekkefunnet ble gjort på Bjørnøya i 2011 etter at forskere så to havsulepar i full sving med å bygge reir på Alkeholmen. Hekkingen var oppsiktsvekkende fordi forskere frem til da bare hadde sett streiffugler i den nordlige delen av Barentshavet.

Ingen av de to parene på Bjørnøya fikk unger i 2011. Havsulene gjorde nok et mislykket hekkeforsøk i 2012, men i 2013 lyktes de. Etter det har bestanden vokst raskt, og nå ses streiffugler så langt nord som på vestkysten av Spitsbergen.

Følger etter fisken nordover

Havsulas etablering på Bjørnøya i 2011 markerte på flere vis en kraftig nordlig utvidelse av fuglens utbredelsesområde. Seksten år tidligere hadde et par etablert seg på øya Kharlov på kysten av Kolahalvøya, hvor det vokste fram en koloni som talte 200–250 reir i 2016.

Jevnlige tellinger av reir i disse koloniene har gjort det mulig å følge utviklingen nøye, og resultatene er nå publisert i den første studien som er gjort på havsula i Arktis. Her pekes det på klimaendringer med varmere hav og oppblomstring av havsulas beitearter som sannsynlig årsak til forflyttingen.

– Vi tror at havsula følger etter maten, som sild og makrell, nordover. Og dermed kan vi også si at havsulas etablering nordpå sannsynligvis er klimarelatert, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt. Han har vært med på å gjennomføre studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Research og omtalt i forskning.no

Fiskeflukten nordover er allerede godt dokumentert av Havforskningsinstituttet, som har studert fiskesamfunnet i Barentshavet siden 2004. Studiene viser at flere arter som tidligere levde i det sørvestlige Barentshavet har trukket betydelig lenger nord. Fiskens forflytting har skjedd samtidig med at isen i Arktis har smeltet og havtemperaturen har økt.

Bjørnøya – eldorado for sjøfugler

Når sydlige fuglearter flytter nordover, slik som havsula, er det ifølge forskerne ikke uventet at dette først oppdages på Bjørnøya.

Øya er det eneste landfaste punktet mellom fastlandet og Spitsbergen, og den har en bratt, nesten utilgjengelig kyst som er en populær hekkeplass for flere sjøfuglarter, som lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke.

– På sørspissen av Bjørnøya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden. Havområdene rundt øya er viktige som næringsområder for sjøfuglene. Den helt særegne polarfronten på øst-, sør- og vestsiden gir en oppblomstring av plante- og dyreplankton med virkninger langt oppover i næringskjeden, forteller Strøm.

Økt industri krever overvåking av sjøfugler

En fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i norske områder. Norge har dermed et forvaltningsansvar internasjonalt. Kartlegging og overvåking av sjøfuglbestandene har fra starten av vært blant de viktigste temaene. Resultater fra sjøfuglovervåkingsprogrammet SEAPOP brukes blant annet til å utarbeide forvaltningsplaner for havområdene, miljørisikoanalyser og konsekvensutredninger for oljeutvinning.

Fortsatt gjenstår det forskning og overvåkning for å få vite hvorfor havsula har flyttet nordover og hvor mange par det er snakk om. Derimot er det godt kjent at sjøfuglforskere de ti siste årene finner store endringer i sjøfuglsamfunnene i Arktis.

Sjøfugler som polarmåke og polarlomvi går tilbake, mens sørlige arter som havsule, storjo og lomvi øker. Og dette er trolig bare starten på endringene, tror Strøm.

– Vi forventer større industriell aktivitet i Arktis og skal vi kunne si noe om effektene av klimaendringer og økt menneskelig aktivitet, er det viktig at overvåkingen er etablert før aktiviteten kommer.

Referanse:

Robert T. Barrett m.fl: On the polar edge: the status of the northern gannet (Morus bassanus) in the Barents Sea in 2015-16. Polar Research. 2017.