Kartlegger næringsområdene til fredet ishavssel

Ved å kartlegge disse områdene ønsker forskerne å se om det kan settes inn tiltak for å motvirke at bestanden synker.

Sel av arten klappmyss

Sel av arten klappmyss. Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Portrett av smilende kvinne

Jade Vacquié-Garcia, Postdoktor ved Norsk Polarinstitutt, og førsteforfatter av studien. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Selarten klappmyss har hatt en nedgang i bestanden på 85 prosent i den nordøstlige delen av Atlanterhavet. Disse selene har vært totalfredet i en årrekke, men bestanden synes fortsatt ikke å stige. For å finne ut hvordan man kan bidra til å bevare arten, har forskere ved Norsk Polarinstitutt i samarbeid med kolleger fra blant annet Havforskningsinstituttet kartlagt i hvilke områder klappmyssen hovedsakelig jakter etter mat.

Vi vet ikke hvorfor bestanden synker. Derfor ønsker vi å studere denne arten, og se om vi kan sette inn tiltak for å motvirke dette, sier Jade Vacquié-Garcia, Postdoktor ved Norsk Polarinstitutt, og førsteforfatter av studien.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE (Public Library of Science).

Det finnes to bestander av klappmyss i denne regionen. Den ene holder seg lengst vest i Atlanterhavet og er blitt forsket mye på. Den andre befinner seg i den nordøstlige delen av Atlanterhavet, og det er her det har vært en stor reduksjon av bestanden i løpet av de siste tiårene.

Det er viktig å identifisere deres habitat, og hva som karakteriserer det for å forstå hvorfor det er endringer i bestanden. Det finnes lite forskning på denne bestanden, og vi ønsket å vite mer om næringsområdene deres, forteller Vacquié-Garcia.

Spredte næringsområder

Det forskerne fant var at selenes næringsområder er spredte, og at de ulike kjønns og aldersgruppene jakter forskjellig.

Derfor finner vi det mer hensiktsmessig å sette inn eventuelle tiltak mot kasteområdene.

Med dette menes områdene hvor selen føder ungene.

Forskerne brukte tre metoder for å få informasjon om hvor klappmyssene fant maten sin.

De to første metodene fokuserte på hvor selene leter etter mat, uten nødvendigvis å kunne påvise om de fanger noe her eller ikke. Forskerne observerte blant annet dykke- og svømmemønsteret, og hvor lenge de oppholdt seg innenfor ett bestemt område. Når dyrene finner noe av interesse oppholder de seg lengre på ett sted og dykkeatferden endres ved at de dykker raskere opp og ned til et bestemt dyp.

Ved bruk av den tredje metoden ser man på hvordan selene endrer kroppssammensetning. Vinkelen som selene synker med når de hviler avhenger av hvor feite de er. Så hvis vi har en sel som oppholder over tid i et område og gradvis endrer denne vinkelen, kan vi si noe om den har lagt på seg eller eventuelt tatt av seg spekk i denne perioden, forklarer Vacquié-Garcia.

- Viktig å kombinere metoder

Ni voksne hunnseler, tre voksne hannseler og åtte selunger ble merket med satellittsendere. Senderene gir informasjon om hvor de befinner seg, samt dykkedybde og varighet, og temperatur og saltholdighet i vannmassene de dykker i.

Alle de tre metodene som ble brukt påviste noen felles geografiske viktige områder. De jakter i relativt grunne områder av havet hvor sjøtemperaturen er høy (Atlanterhavsvann). Men de tre forskjellige metodene viste også noen ulikheter.

Det de fant var at det var forskjeller i kjønn og alder når det kommer til hvor dypt selene dykker, og hvor dypt vann de oppholder seg i.

Selunger dykker etter mat i den øvre delen av vannsøylen i områder med relativt dypt vann. Voksne hunner jakter også mat forholdsvis høyt oppe i vannsøylen, og i områder med dypere vann. Hannene derimot har en annen strategi, og henter mat nær havbunnen i relativt grunnere områder.

Sporingsdataene viser at disse selene spredde seg over et enormt område på over 3 millioner km2, slik at eventuelle tiltak for a bedre forholdene deres ikke realistisk kan la seg gjennomføre i de områdene hvor de spiser.

– Eventuelle tiltak bør heller rettes mot kasteområdene der dyrene da finnes i et relativt lite begrenset område, og som i de senere årene hatt store endringer i isforholdene.