Økende nivåer av miljøgift hos isbjørn og fjellrev

Nivåene var spesielt høye i de dyrene som har en marin diett og spiser byttedyr høyt oppe i næringskjeden.

Isbjørn speiler seg i vannet

Spesielt isbjørn har høye novåer av stoffet PFAS. Nivåene er like høye som hos folk som bor i nærheten av et av verdens største fluorinsdustrianlegg i Kina. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Fjellrev ute i snøen

Fjellrev i vinterdrakt. Foto: Bjørn Frantzen / Norsk Polarinstitutt

Dame tar prøver av bedøvet isbjørn

Forsker Heli Routti ved Norsk Polarinstitutt ute i felten og tar prøver av isbjørn. Foto: Norsk Polarinstitutt

Miljøgiftene det er snakk om er såkalte perfluorerte miljøgifter (PFAS), samt pefluorooktasulfonate (PFOS). Nivået av noen av disse stoffene er like høye i isbjørn som i mennesker som bor i nærheten av verdens største PFAS-fabrikker i Kina.

Dette viser en studie utført av forskere ved Norsk Polarinstitutt. Studien omfatter 192 isbjørner og 113 fjellrever som er fanget i Svalbardområdet i perioden 1997-2014. Forskerne har sett på tidstrender av PFAS med fokus på spisevaner og mattilgang.

Studien viser at jo mer tilgang dyrene hadde til marine byttedyr, jo mere miljøgifter hadde de i kroppen.

Henger også sammen med sjøis

Mengden av miljøgifter henger også sammen med sjøis. Jo mer tilgang på sjøis, jo høyere nivåer av PFAS har dyrene. Vi fant lavere nivåer av PFAS hos fjellrever som hadde stor tilgang til reinsdyrkadaver. Det vil si at de spiser dyr som holder til på land, forteller forsker innen økotoksikologi, og førsteforfatter av studien, Heli Routti, ved Norsk Polarinstitutt.

Av andre stoffer som perfluoroalkyl karboxylater, har nivåene i isbjørn og fjellrev økt med 2-4 prosent per år. Dette produseres i store mengder i Asia, og forløperne til dette stoffet produseres i store mengder flere steder i verden.

Kompleks utslippshistorie

Stoffene det er snakk om har en kompleks utslippshistorie. Fram til 2001 ble stoffer som PFOS produsert i store mengder i den vestlige verden, av produsenten 3M. 3M utfaset imidlertid produksjonen frivillig. PFOS-produksjonen ble så startet opp i Kina, men i lavere mengder.

I 2009 ble slike stoffer listet i Stockholmskonvensjonen, og det er derfor restriksjoner på produksjon av dette, sier Routti.

PFOS finner man for eksempel i tekstiler, rengjøringsmidler, maling, lakk, teflon, brannslukkingsmidler og offshorekjemikalier.

PFAS har også skiftet fra å bli produsert i Vesten til å bli produsert i Kina, og andre stoffer som ikke er regulert, produseres nå i økende mengder. Selv om Arktis er langt unna industrielle områder, så blir disse stoffene brakt hit med hav- og luftstrømmer.

Det Europeiske Arktis er utsatt for miljøgifter fordi disse områdene i stor grad er utsatt for hav- og luftstrømmer. Dermed blir miljøgifter fra industriområder og jordbruk lengre sør på kloden, brakt hit. Slike stoffer brytes ikke ned og blir borte, men ender til slutt opp i Arktis, sier Routti.

Spres med hav- og luftstrømmer

Årsaken til at isbjørnen igjen får så mye miljøgifter i seg, er at de troner øverst i næringskjeden i Arktis. Jo høyere opp i næringskjeden et individ er i et økosystem, jo høyere blir konsentrasjonen av et stoff. Konsekvensene er at det kan bli giftige konsentrasjoner av miljøgifter i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda.

Etter at «3M» stoppet produksjonen av PFOS i 2001-2002, har nivåene i isbjørn og fjellrev gått ned med 9-14 prosent per år, men siden 2009 har PFOS-nivåene vært stabile. Trolig på grunn av at miljøgiftene kontinuerlig blir transportert med havstrømmene.

Studien viser også at isbjørnen spiser mindre marint enn den gjorde ved tusenårsskiftet. Men disse endringene i diett har ikke så mye å si for nivået av PFAS.