Havsøppel kjenner ingen landegrenser

Selv til verdens mest isolerte øy, Bouvetøya, finner havplasten veien. Seler som pines av havsøppel rundt kroppen gjorde sterkt inntrykk på studenten Audun Narvestad.

--

Selene var inntullet i det som omtales som "spøkelsegarn", garnrester og annet fiskeutstyr kan nemlig fortsette "å fiske" i lang tid etter det har blitt kastet eller mistet i havet. Foto: Chris Oosthuizen

..

Selene ble fanget med nett for at forskningsteamet deretter kunne få befri dem fra havplasten. Foto: Chris Oosthuizen

..

Havplasten ble forsiktig fjernet fra selene med kniv. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt

--

På kroppen hadde dyrene dype, betente sår. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt

..

Audun Narvestad fra Universitetet i Tromsø skriver masteroppgave om pingviner, og har faglig veileder fra Norsk Polarinstitutt. Her med to unge representanter av arten ringpingviner. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

..

– Havsøppel er et globalt problem, og det blir nå bevist ytterligere med de sterke bildene fra Bouvetøya, sier miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen. Foto: Norsk Polarinstitutt

--

Ingeniør Tor Ivan Karlsen (t.v), forsker Andrew Lowther (begge fra Norsk Polarinstitutt) og Audun Narvestad var på Bouvetøya i to måneder sammen med en forsker og en lege fra Sør-Afrika. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Bouvetøya-teamet plukket søppel de fant på strendene på øya. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt

..

Den værharde Bouvetøya i Sørihavet består for det meste av is, og er som oftest inntullet i tykk tåke. Dette bildet er derimot  tatt på en godværsdag. Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt

Bouvetøya ligger lengst unna noen menneskelig bosetning på kloden, men tross den lange avstanden til folk og utslippskilder, finner havplasten veien også hit.

Det fikk forskningsteamet på fem fra Norsk Polarinstitutt erfare da de var på feltarbeid i vinter for å studere seler, pingviner og fugler på denne værharde øya i Sørishavet, som ligger mellom Sør-Afrika og Antarktis. Hvert år kommer 70.000 pelsseler, elefantseler og pingviner til Bouvetøya for å føde og ale opp unger.

Åpne, betente sår 

Underveis i feltarbeidet kom teamet over fire pelsseler som var fanget i havplast. Selene så ut som de hadde det vondt, sårene var betente og det kom veske ut av dem, forteller masterstudent i biologi, Audun Narvestad.

Det var et trist syn, man forventer ikke at det skal være spor etter menneskelig søppel på denne øde øya som ligger så langt fra folk.

Narvestad forteller at det så ut som selene hadde forsøkt å komme seg løs på egen hånd, men forgjeves; plasten hadde skåret seg flere centimeter inn i selspekket og laget dype, og sannsynligvis pinefulle sår.

Forskningsteamet fikk fanget selene med et nett og løsnet varsomt havplasten fra selkroppene med en kniv. Legen som var med i teamet sprayet antibac på sårene før selene fikk slippe fri. Men det ble vanskelig å følge opp de skadede dyrene i mylderet av alle de tusen selene som holder til på øya.

Vi så ikke selene igjen etter at vi hadde løsnet dem, så vi vet ikke hvordan det gikk med dem. Men vi får håpe det beste for dyrene og jeg føler at vi gjorde det vi kunne for dem. 

Havsøppel er et globalt problem

Miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt lar seg ikke overraske over at havplast finner veien selv til verdens mest isolerte øy.

– Havsøppel er et globalt problem, og det blir nå bevist ytterligere med de sterke bildene fra Bouvetøya. Vi hører stadig om nye dyrearter som berøres av havplasten, og derfor er disse bildene fra Bouvetøya viktig for å dokumentere hva dyrene utsettes for, nærmest uansett hvor på kloden de holder til, sier Gabrielsen.

Det er likevel et faktum at havsøppelproblematikken har vært mest knyttet til den nordlige delen av kloden og særlig i Arktis. Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene over hav - og over landegrenser, og mye ender opp i nord.

Retter blikket mot forsøpling sør på kloden

Frem til nå har Norsk Polarinstitutt i hovedsak arbeidet med problemstillinger knyttet til havplast i Arktis. Men Wing Gabrielsen ser behovet for på sikt å utvide arbeidet til også å gjelde dyrelivet i sør.

– Vi trenger mer kunnskap om havforsøpling sør på kloden fordi problemet er globalt.

På verdensbasis går flere millioner tonn søppel rett i havet hvert eneste år. Det meste er plast som flyter som enorme søppelfyllinger like under havoverflaten. Søppelet stammer fra ulike aktiviteter på land og til havs, og slik kan plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer bli værende i naturen i hundrevis av år og skade både dyr og mennesker.

Offer for "spøkelsegarn"

Teamet på Bouvetøya så flere steder plastsøppel ligge langs strendene på øya, hovedsakelig blåser og plastflasker. Det garnlignende plasten som selene var inntullet i så ut å stamme fra fiskeriene.

I Arktis er fiskeflåten og skipstrafikk hovedkildene til forsøplingen som man blant annet finner på Svalbards strender.

Garnrester og annet fiskeutstyr kan nemlig fortsette "å fiske" i lang tid etter det har blitt kastet eller mistet - dette kalles også for spøkelsegarn.

Dyr og fugler kan sette seg fast i taurester i havet som igjen kan føre til en smertefull død, eller store plager for dyret når de ikke kan befri seg selv. Marine pattedyr som setter seg fast i spøkelsegarn kan drukne.

Plukket søppel på Bouvetøya

Audun Narvestad forteller at det gjorde inntrykk å se dyrene lide.

– Det var ikke noe trivelig syn, men mest av alt var det skuffende å se hvordan menneskelig forsøpling av naturen skader dyrelivet. Dyrene vi befridde ville aldri klart å komme seg løs selv, og selv om vi kan ha reddet dem er det mange dyr der ute som aldri vil bli berget.

Før Bouvetøya-teamet forlot øya plukket de opp havsøppel som lå langs strendene. Søpla ble samlet inn i sekker som de tok med seg da de dro, sammen med eget søppel.

Forskningsteamet på fem var to måneder på Bouvetøya for å studere seler, pingviner og fugler på øya. De festet satellittsendere på totalt 15 elefantseler, 20 hann-pelsseler og 40 hunn-pelsseler. Dataene som selene samler inn vil kunne gi unike klimadata. Når selene dykker ned i havet for å jakte på mat, registrerer målerne data som temperatur, dybde og saltinnhold i havet som skal hjelpe forskerne og si mer om hvordan dyrene lever og hvordan endringer i havet kan påvirke livene deres. Disse dataene sendes så tilbake til forskerne ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø som analyserer dem.

Satellittsenderne limes fast i pelsen til selene, og når selene feller pels (en gang i året) faller også senderne av, enten i havet eller på land.

Bouvetøya-teamet har i tillegg utført teknisk støtte og service på feltstasjonen som ble satt opp i 2014, etter at de forrige stasjonene etter tur er blåst i stykker eller rast i havet.