Sanger fra tundraen skal gi nye rypetall

Små lyttebokser kan skjule store hemmeligheter om svalbardrypas liv.

..

Lyttestasjon i boks

Rypeforsker Eva Fuglei sammen med en av de totalt 30 automatiske lyttestasjonene som er sattt ut i ulike hekkeområder på Svalbard. Stasjonene fanger opp 10 minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet. Foto: Marita A. Strømeng / Universitetet i Tromsø

--

Våryr

Rypesang fra våryre stegg skal hjelpe forskerne til å tallfeste rypebestanden på Svalbard. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

..

Mindre fotavtrykk

Lytteboksene gjør at det blir mindre behov for å bruke snøscooter under feltarbeidet, noe som igjen fører til lavere CO2-utslipp og mindre støy i naturen. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

..

Drama på tundraen

Rypelivet på tundraen kan by på både drama og romantikk, og for steggene handler våren mye om å hevde reviret sitt og ikke minst lokke hønene til seg. På bildet ser vi tre stegg i farta. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

..

Montering

Feltlaget borer hull i tundraen for å slå ned jernstengene til å montere lytteboksen på. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

..

Returnerer til samme hekkeområde

Steggene og hønene returnerer til de samme hekkeområdene år etter år. Bildet viser en høne i vinterdrakt. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

..

Rypetelling i Adventdalen

Eva Fuglei (t.h) og Marita Strømeng under rypetelling i Adventdalen/Sassendalen i 2016. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

Når våren er i anmarsj og sola tar sine første jafs av vinterens snø, starter rypesteggene med sin særegne sang, for å hevde reviret sitt og ikke minst lokke hønene til seg.

En dyp rapende røst (hør opptak fra vårens rypesang fra stegg) høres når hannen setter i gang med sin vårlige flørt, og det er denne sangen som forskerne nå registrerer ved hjelp av automatiske lyttestasjoner.

Unike innsyn i tundralivet

Lyttestasjonene fanger opp 10 minutter med lyd hver time gjennom hele døgnet, og gir unike innsyn i rypenes liv på tundraen.

– Lyttestasjonene vil forbedre metodikken vi bruker for å overvåke fjellrypebestanden på Svalbard, sier rypeforsker Eva Fuglei fra Norsk Polarinstitutt.

Hun er nylig hjemkommet fra feltarbeid sammen med kollega Stein Tore Pedersen fra Polarinstituttet og Marita Anti Strømeng fra Universitetet i Tromsø, etter å ha plassert ut 30 lyttestasjoner i Hanaskogdalen, De Geerdalen og Sassendalen, som alle inngår i overvåkingsområdene for ryper på Svalbard.

Rypetall under lupen

Svalbardrypa er en viktig småviltart som det har vært drevet utstrakt jakt på i flere hundre år, uten at det har eksistert informasjon om bestandens størrelse eller status. Så langt viser et årlig overvåkingsprogram etablert i 2000 lave, men stabile tettheter av ryper som mellom år varierer fra 1–5 stegger per km2.

Forskning på svalbardryper er i regi av overvåkningsprogrammet COAT, og herunder et samarbeid med informatikere ved Universitetet i Tromsø for å utvikle programvare som skal brukes til å analysere lytteboksdata. I mai hentes lytteboksene tilbake og da begynner arbeidet med å gjennomgå og analysere de enorme mengder data som er registrert etter vårens drama mellom rypesteggene og hønene. Målet er at telleboksene skal bedre bestandstallene for svalbardryper.

Ambisjonen er at disse analysene skal kunne identifisere ulike rypeindivider på bakgrunn av fuglenes unike «sangsignatur», forklarer Fuglei.

Klimavennlig metode

Norsk Polarinstitutt har telt ryper manuelt på Svalbard siden 2000. Det er tredje våren at instituttet tar i bruk lyttebokser for å samle inn rypetall. Metoden er fortsatt under utprøving, og forskerne skal supplere med å telle rypestegg på «gamlemåten» i april, som betyr å dra ut med scooter til områdene og telle ryper manuelt.

Det er liten tvil om at lyttestasjonene er et viktig steg i riktig retning når det handler om metodikk, mener Fuglei. Det krever nemlig mange kilometer på snøscooter for å komme seg rundt i naturen på Svalbard for å telle ryper. Men med lytteboksene blir det mindre «fotavtrykk» i naturen.

Vi etterlater lavere CO2-utslipp og støy fra snøscootere når vi bruker tellebokser. Det tror jeg vil gagne både forskningen og ikke minst dyrelivet på tundraen.

Får rypetall fra nye områder

Hekkeområdene ligger som regel utenfor allfarvei og det kan være krevende å ta seg frem i terrenget, både med scooter og på ski. Scooterferdsel på senvinteren, mens det ennå ligger snø på marka, byr gjerne på utfordringer.

På sikt er målet å montere lyttestasjonene på steder som forskningen i dag ikke har tilgang til eller ressurser til å overvåke, som på Brøggerhalvøya og i Reindalen, og kanskje til og med på Edgeøya. Lytteboksene vil, når metoden etter hvert er kvalitetssikret, gjøre mye av tellejobben for forskerne.

Lytteboksene er en forbedring av den tradisjonelle metodikken som også gir oss data om rypebestander fra nye steder på Svalbard, sier Eva Fuglei.

 

-----------------

Les mer om svalbardrypa: 

Fakta om svalbardrype

Blir det flere eller færre svalbardryper?