Miljøgifter forringer isbjørnens helse

Isbjørner er avhengig av å lagre fett, men miljøgifter hoper seg lett opp i fettlagrene. Dette fører til helseutfordringer. Klimaendringene forsterker effektene.

Isbjørnbinne med to unger på isflak

Isbjørner er blant de mest forurensede artene som lever på jorda. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Kvinne tar blodprøver av neddopet isbjørn

Forsker ved Norsk Polarinstitutt, Heli Routti, tar prøver av isbjørnbinner. Foto: Norsk Polarinstitutt

Portrett av kvinne

Førsteforfatter Sabrina Tartu. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Isbjørner er blant de mest forurensede artene som lever på jorda. Miljøgifter som tas opp i bjørnenes fettlager kan forandre metabolismen; det vil si hvordan fettet lagres og brennes. Dette viser ny forskning som er utført av en rekke forskere ved Norsk Polarinstitutt i samarbeide med andre institutter fra Norge og Canada.

Metabolisme eller forbrenning, er det vi kaller kroppens forbrenning av næringsstoffer for å sikre energitilførsel og stoffer som er nødvendige for at kroppen skal fungere.

– Miljøgifter som er lagret i fettet hos isbjørnen kan endre en rekke metabolske funksjoner som er involvert i hvordan fettet brennes og lagres hos isbjørnen, sier forsker Heli Routti som er prosjektleder av studien som er publisert i Scientific Reports. Sabrina Tartu er førsteforfatter. Begge fra Norsk Polarinstitutt.

Miljøgifter elsker fett

Miljøgiftene som forskerne nå finner hos isbjørn er perfluorerte stoffer, PCB og klorerte pesticider og bromerte flammehemmere.

Årsaken til at isbjørnen har så mye miljøgifter i seg er at den troner øverst i næringskjeden i Arktis. Miljøgifter bringes til Arktis via luft- og havstrømmer. Og jo høyere opp i næringskjeden et individ er i et økosystem, jo høyere blir konsentrasjonen av et stoff. Konsekvensene er at det kan bli giftige konsentrasjoner av miljøgifter i rovdyr som er på toppen av næringskjeden.

Forskerne tok blod og fettprøver av 112 isbjørnbinner fanget i 2012-2013 ved to forskjellige årstider. Havisen har sin største utstrekning om våren, mens den er på et minimum om høsten. Disse årene var også kontrastfylte. Det var mer havis om vinteren i 2012 enn i 2013. Forskerne målte hva som skjer på celle- og molekylærnivå i fett og blod hos isbjørnbinnene. Ved bruk av moderne teknikker målte de omfanget av gener i fettmetabolismen, kliniske parametere som for eksempel kolesterol, forholdet av fettsyrer i fettvev og småmolekylær i blodet.

Fett er involvert i en rekke funksjoner, som blant annet hormonproduksjon og immunsystem. Giftstoffene er også med på å forstyrre evnen til å lagre fett.

– Flere miljøgifter «elsker fett», og har tendenser til å hope seg opp i fettlageret. Dette kan føre til en rekke helseproblemer for isbjørnen. Studien vår viser at miljøgifter som er lagret i fettet hos isbjørnen kan justere en rekke metabolske funksjoner som har med lagring av fett og hvordan det forbrennes hos isbjørnen. Nivåene av miljøgifter som ble funnet i isbjørn var relatert til indikatorer som er involvert i fettlagring, nedbryting av fettsyrer, insulinbruk og kolesterol, sier Routti.

Lite havis spiller inn

Resultatet er alarmerende. Isbjørnen er en av de mest forurensede artene på jorda, og den opplever allerede stress fordi sjøisen krymper, noe som gjør det vanskeligere for den å finne mat.

– Resultatene tyder også på at effektene av miljøgiftene er sterkere i perioder der isbjørnene opplevde mer stress, som mot slutten av vinteren 2012-2013 da det var lite havis. Mangel på havis gjør det vanskelig for isbjørnene og finne mat og fete seg opp. De bruker isen for å jakte sel som de primært spiser. Den globale oppvarmingen har gjort at isen i Polhavet krymper og blir tynnere, og gir dermed ikke samme grunnlaget for å drive jakt på sel.

Studiet er finansiert av Forskningsrådet og Framsenteret Flaggskip: Miljøgifter - effekter på økosystemer og helse.