Ærfugl varsler om klimaendringer i havet

Ærfuglen er en kløpper i å jakte etter mat i havet, noe som gjør fuglen til en viktig klimavarsler fra denne delen av økosystemet i Arktis.

Ærfugler

MOSJ består i dag av 55 indikatorer som alle inneholder ett eller flere datasett. Indikatorer gir kunnskap om utviklingen er positiv eller negativ, og de blir løpende oppdatert. Den nyeste oppdaterte er indikatoren ærfugl. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Ærfuglfamilie i Kongsfjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Forsker Geir Wing Gabrielsen har studert ærfugler på Svalbard over flere tiår. Her er han på feltarbeid i Kongsfjorden. Foto: Norsk Polarinstitutt

..

Ærfuglunger på reir. I lange tider har øyfolk langs kysten plukket dun fra ærfuglreir og brukt det i blant annet dundyner, også på Svalbard. Ukontrollert høsting av dun og egg på begynnelsen av 1900-tallet antas å ha påvirket bestanden i negativ retning. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Fjellreven forsyner seg gjerne av ærfuglunger og egg, om muligheten er til stede, som på dette bildet fra Svalbards villmark.  Foto: Bjørn Frantzen / NIBIO

I Norge er MOSJ (Miljøovervåkingssystemet for Svalbard og Jan Mayen) en del av den statlige miljøovervåkingen. En sentral oppgave for MOSJ er å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås.

MOSJ består av 55 indikatorer som alle inneholder ett eller flere datasett. Indikatorene blir løpende oppdatert, og den nyeste oppdaterte er indikatoren ærfugl. Med indikator menes her en forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen, og kunnskap om utviklingen er positiv eller negativ.

Nøkkelrolle

Ærfugl overvåkes fordi arten er en viktig indikator for å studere effektene av klimaendringer i Arktis. 

Vanligvis henter ærfuglen maten sin på dyp inntil 10 meter, men den mestrer å dykke helt ned til 40 meter. Der jakter den hovedsakelig på muslinger, krepsdyr og pigghuder. Blåskjell er noe av det den liker aller best. Egenskapen å jakte etter mat i havet gir ærfuglen en nøkkelrolle som klimavarsler fra denne delen av økosystemet i Arktis.

Nedgang i hekkebestanden

Siden 2012 er det registrert 27 prosent nedgang av hekkebestanden hos ærfugl i Kongsfjorden på Svalbard. Det er også registrert betydelige nedganger av ulike sjøfuglarter på fastlandet, der ærfugl har rødlistestatus som nært truet. På Svalbard har ærfuglbestanden status som livskraftig.

I dag regner man med at svalbardbestanden av ærfugl teller mellom 13 500 og 27 500 par.

Overhøsting av dun

Ukontrollert høsting av dun og egg på begynnelsen av 1900-tallet antas å ha påvirket ærfuglbestanden i negativ retning, og resulterte i at fuglen ble totalfredet på Svalbard i 1963. I tillegg ble det opprettet 15 fuglereservater i 1973 for å sikre viktige hekkeområder for fugl, og da særlig for ærfugl og gjess.

Men til tross for vernetiltakene ser det ikke ut til at ærfuglbestanden har økt.

Forskning og overvåking knyttes sammen   

Men ingen overvåking uten forskning. Det er forskningen som forteller oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke, altså hvilke metoder som er best egnet. I tillegg trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer som MOSJ.

Norsk Polarinstitutt har studert ærfugl i Kongsfjorden og Blomstrandhamna fuglereservat siden 1981. I årene som kommer blir det viktig å gjennomføre studier som kan kartlegge årsakene til den observerte nedgangen av ærfugler i Kongsfjorden. MOSJ oppdateres etterhvert som forskerne leverer nye resultater om indikatorene.

Norsk Polarinstitutt er sekretariat for MOSJ, som i tillegg består av et fagråd med representanter for flere ulike institusjoner.

Har du spørsmål om MOSJ, kontakt seniorrådgiver Therese Sigurdsen, Norsk Polarinstitutt