Over Grønland for å løse et gammelt mysterium

Med polarhelten Eivind Astrups liv som tema, skal en ny ekspedisjon skiseile i hans fotspor over Grønland. De håper også å finne noen svar rundt Astrups myteomspunne død.

Mann i isen

Harald Dag Jølle speider utover isen. Foto: Harald Dag Jølle / Norsk Polarinstitutt

Kiting på isen

I 2016 dro Vegard Ulvang, Jan Fasting og Harald Dag Jølle på ekspedisjon i Nordvestpassasjen, hvor de fulgte sporene til noen av polarhistoriens største navn. De brukte skiseil, eller kite fra Cambridge Bay til Gjøahavn, via Victoria Land. Et moderne polareventyr. De skal bruke skiseil og kite denne gangen også. Foto: Harald Dag Jølle / Norsk Polarinstitutt

To menn i telt

Vegard Ulvang og Harald Dag Jølle. Foto: Jan Fasting

mann ved telt på isen

Fra ekspedisjonen i Nordvestpassasjen i 2016. Foto: Jan Fasting

Portrett av mann

Polarhelten Eivind Astrup.  Foto: Norsk Polarinstitutt

Ekspedisjonen består av polarhistoriker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt, Vegar Ulvang og Ronny Finsås. På deler av turen følger en TV-produsent med. Ett av målene er at det skal komme en TV-serie ut av ekspedisjonen. I 2016 gikk blant annet Jølle og Ulvang Nordvestpassasjen. Noe som resulterte i en TV-serie med nesten en million seere. Siden den gang har de lett etter et nytt prosjekt.

Vi fikk raskt spørsmål om nye ekspedisjoner. Vi hadde flere ideer, men vi har lyst å vise fram hvem Eivind Astrup var, og han har en spennende historie. Han var nesten like stor som Nansen og Amundsen i sin samtid, men er blitt litt glemt. 24 år gammel tok han sitt eget liv. Da hadde han allerede deltatt i to ekspedisjoner på Grønland. Astrup hadde mye av æren for kartleggingen av Nord-Grønland og som første ekspedisjon kom de til det nordligste punktet og kunne slå fast at Grønland er ei øy, forteller Jølle.

Polarhelten Astrup

Astrup ble født i Kristiania i 1871. 20-år gammel fikk han delta på amerikanerens Robert Pearys ekspedisjon til Nord-Grønland hvor de overvintret. Han var også med på Pearys neste Grønlandsekspedisjon. Astrup var hyllet som en helt i Norge, og han fikk også heder fra Royal Geographic Society i London for den kartografiske innsatsen. Han hadde nye ekspedisjonsplaner, men i 1895, bare 24 år gammel la han ut på en skitur hvor han tok sitt eget liv. Selvmordet ble dysset ned, og det oppstod mange spekulasjoner. Blant annet er det antydet at Peary kunne være årsaken.

Hva gjorde at en fremadstormende polarhelt, med nye, store planer, valgte å ta sitt eget liv? Derfor blir dette også en reise i arkiv. Etter turen til Grønland reiser vi til USA der vi skal gå gjennom noen arkiv der det finnes gamle brev fra Astrup til Peary. Vi har vel ikke det store håpet om å finne svaret, men brevene kan kanskje si oss noe, forteller polarhistorikeren.

Kiter over innlandsisen

Selve ruta de skal tilbakelegge på Grønland er 3000 km lang. De starter i Qaanaaq og reiser til Navy Cliff i Independence Fjord. Det blir den første ekspedisjonen over land siden 1912. De skal benytte seg av skiseil og kite over innlandsisen.

Finsås er en erfaren langdistansekiter med en rekke ekspedisjoner bak seg på Grønland og Antarktis. Han har blant annet seilt fem ganger fra Sørpolen og ut til kysten. Jølle og Ulvang er også erfarne kitere.

Erfaringer har vist at det er realistisk å seile over100 kilometer om dagen Samtidig er det så mye kraft i seilene at det gir oss muligheter til å frakte med oss store mengder utstyr, forteller Jølle, som setter seg på flyet mot Grønland i dag.

I Qaanaaq, hvor Peary og Astrup hadde basen sin, skal det gjøres en del opptak med lokale jegere og hundekjørere og knytte linjene tilbake til Astrups to overvintringer. 

Astrup ble godt kjent med etah-inuittene da han var her. Han utførte etnografiske studier av stammen, noe som resulterte i boken «Blant nordpolens naboer». Astrup benyttet seg av inuittenes kunnskap slik at han var bedre utrustet til ekspedisjonen de skulle ut på.

- Vi har blant annet et håp om å få intervjuet et av barnebarna til en av inuittene som var med de på ekspedisjonen, utdyper Jølle.

Området de skal gjennom stort og lite tilgjengelig. Derfor skal teamet også ta noen snøprøver underveis til et internasjonalt forskningsprosjekt.

Blogger fra turen

Turen er beregnet til å ta 40 dager. Tilbakekomsten er planlagt i juli. Teamet reiser senere til USA for å gjennomgå arkivmateriale.

Hva er det som får dere til å legge ut på slike tøffe ekspedisjoner i polart landskap?

– Man får en annen type respekt og fascinasjon for hva disse gutta utrettet. Det måtte et utrolig mot til i den tida. Det var en annen verden. Vi reiser tross alt med satellitt, og vet hele tiden hvor vi er. Men å ha gjentatt reisen selv, gir oss absolutt en bedre forståelse for hvordan det var, sier han.

Underveis skal de blogge, og det er laget en egen nett-side for ekspedisjonen.