Klimaskipet

«Kronprins Haakon» skal overvåke miljøet og drive klimaforskning i Arktis og Antarktis. Klima er også tatt med i betraktning når verdens mest avanserte forskningsskip ble bygget. For tiden testes båten ut i isen nord for Svalbard.

Skip

"Et råskinn i isen" blir det rapportert fra 83 grader Nord der forskningsskipet er på istesting. Fra august av skal skipet gå i ordinære tokt på Svalbard, flere av dem i forbindelse med det nye nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen. Til vinteren drar skipet sørover til Antarktis.  Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt

Kaptein og direktør på brua

Direktør ved Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund og kaptein Karl Robert Røttingen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Is-testing

Skipet testes i is utenfor Svalbard. Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt

Tre personer på dekk

Det er Norsk Polarinstitutt som eier FF «Kronprins Haakon». Havforskningsinstituttet drifter skipet og UiT – Norges arktiske universitet blir den største brukeren med 50 prosent av kapasiteten. Her er direktør ved Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, direktør ved Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund og rektor ved UiT Anne Husebekk. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

I instrumentrommet

Før båten la ut på istesting, var det presseomvisning i Tromsø. Her var det besøk i instrumentrommet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Mann på broa

Assisterende prosjektleder Øystein Mikelborg fra Norsk Polarinstitutt. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

skipet

Skipet vil være i kontinuerlig drift. Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt

Tre damer i laboratoruim

Båten har 14 laboratorier. Her er forskningsdirektør Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt, prosjektleder for Arven etter Nansen, Marit Reigstad, og programleder for Havforskningsinstituttets Barentshavprogram, Maria Fossheim, på omvisning. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Lugarene på skipet

«Kronprins Haakon» kan huse 55 personer totalt – forskere, studenter og mannskap. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Tre menn på broa

Omvisning på brua. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Norges nye isgående fartøy «Kronprins Haakon» blir et av verdens mest avanserte forskningsskip.

Denne uka er skipet på istesting nord for Svalbard. "Et råskinn i isen" blir det rapportert fra 83 grader Nord. 

Med 14 laboratorier som kan huse de fleste forskningsdisipliner, og med noen av de mest omfattende utstyrspakkene som er levert til et forskningsfartøy, skal skipet overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.

– Utstyrsmessig ligger skipet langt over andre båter. Det har blant annet den største leveransen av ekkolodd og sonarer som Kongsberg Maritime noensinne har satt om bord på et fartøy. Verftet Fincantieri har bygd både hangarskip og marinefartøy, men betegner dette skipet som det mest komplekse de noen gang har bygd. Bare noe slikt som kablene om bord kan strekkes fra Trondheim til Oslo, sier assisterende prosjektleder Øystein Mikelborg fra Norsk Polarinstitutt, som har vært med i prosessen fra begynnelse til slutt.

- Et multifartøy

Mannen som skal manøvrere båten i isødet er kaptein Karl Robert Røttingen fra Os. Han beskriver skipet som et multifartøy. Det kan gjøre alt.

– Skipet har noen fantastiske manøveregenskaper, og er lett å håndtere på grunn av mye maskinkraft og propeller som kan dreies 360 grader rundt, sier Røttingen. Han har vært med og overvåket konstruksjonen i Genova siden januar 2014 og byggingen ved verftet i La Spezia siden juni 2015.

Røttingen har tidligere seilt med gamle Fritjof Nansen langs kysten av Afrika i flere år. Nå gleder han seg til å gå fra + 30 grader til – 30 grader. Minst.

– Det har vært en lærerik prosess fra da skipet bare lå på tegnebrettet til det nå settes i drift. Selv om det har vært artig så har jeg savnet å være på havet hver eneste dag. Nå gleder jeg meg til det kommer i vanlig drift og at jeg får gjøre det jeg virkelig liker, sier han.

Røttingen og tidligere kaptein på «Lance», Johnny Peder Hansen, skal ta hver sine perioder på brua. Med seg har de 16 sjøfolk og to ingeniører. «Kronprins Haakon» kan huse 55 personer totalt – forskere, studenter og mannskap.

I kontinuerlig drift

Ved årsskiftet kom skipet kom til Norge. 6. august går første toktet – i forbindelse med det store nasjonale forskningsprosjektet «Arven etter Nansen». I midten av november står Antarktis for tur. Der skal Havforskningsinstituttet på krill-tokt, før Norsk Polarinstitutt overtar med et tokt utenfor Dronning Maud Land.

– Det vil være i drift hele tiden. Fram til neste sommer er det ikke en ledig dag, og vi har allerede måttet avvise mange tokt, sier Mikelborg.

Det er Norsk Polarinstitutt som eier FF «Kronprins Haakon». Havforskningsinstituttet drifter skipet og UiT – Norges arktiske universitet blir den største brukeren med 50 prosent av kapasiteten.

Rektor ved UiT, Anne Husebekk, sier at skipet med sin avanserte infrastruktur kommer til å bety mye for forsknings- og utdanningsaktiviteten ved universitetet.

– Båten er av avgjørende betydning for det store forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» der ti norske institusjoner samarbeider om studier i det nordlige Barentshavet opp mot iskanten. Båten er av betydning for geovitenskapsmiljøet og for klimaforskning der jeg spesielt vil nevne senter for studier av gass hydrater (CAGE). Fram til nå har vi ikke hatt den nødvendige infrastrukturen som skal til for å drive forskning i Arktis og Antarktis, så skipet vil ha stor betydning for våre forskere, sier hun.

Framskritt for forskningen

For hvert nye fartøy som kommer i drift, viser det seg at forskningen gjør et hopp, kommenterer Mikelborg.

Han forteller om ekkolodd som kan gi oss informasjon om den minste detalj på havbunnen eller lille organisme på havbunnen. Om et skip som har fjernstyrt ubåt som kan gå ned til 6000 meters dyp, har helikopterdekk, som kan skyte seismikk, tråle, kan sende ut værballonger som tar profiler av atmosfæren, og stor kapasitet til kontainere, last og forsyninger til felt. Skipet har også «moonpool», som betyr at man kan åpne ei luke i bunnen og sende utstyr ned i vannet selv om skipet skulle være frosset inne i havis.

Skipet er konstruert med stålplater som er opp til 40 mm tykke. Isbryterbaugen i kombinasjon med mye maskinkraft, gjør at fartøyet kan holde 3-4 knop jevn fart gjennom en meter massiv is. Blir forholdene vanskeligere er skroget dimensjonert for at fartøyet kan hente fart, ramme inn i havisen og klatre opp på den for å bruke tyngden til å knekke isen ned.

Isbryteren vil ha en toppfart på 15 knop.

Polarnasjonen Norge

Det var tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, Olav Orheim, som i 1999 tok initiativ til et nytt forskningsskip. Det tidligere skipet, «Lance», var allerede da 20 år gammelt, og hadde sine begrensninger. Det ble laget en konseptskisse, som Orheim benyttet enhver anledning til å presentere for besøkende ved instituttet. Men det var liten respons fra politisk hold den gangen. Senere videreførte direktør Jan-Gunnar Winther arbeidet med å fremme behovet for et polart forskningsskip. I 2006 ble det bevilget penger til å utarbeide en forskningsfaglig begrunnelse for nytt skip. Dette arbeidet ble ledet av dagens direktør ved Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund.

– Skipet gjør oss i stand til å forvalte polarområdene på en ordentlig måte, og blir et sentral verktøy i den nasjonale polarforskningen. Det er den tredje i rekken av spesialbygde isgående forskningsfartøy i Norge, etter «Fram» og «Maud» som begge har satt sine spor på Norge som polarnasjon, sier Misund.

Han forteller at de overleverte rapporten i 2007 til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen i 2007.

– Den ble raskt tatt videre. Vi hadde gjort grundige utredninger, lagt faglige argumenter til grunn hele tiden, og det veide nok tungt.

I 2012 ble det annonsert at skipet kom med i statsbudsjettet for 2013. Bakgrunnen for bevilgningen var at polarområdene til nå har vært vanskelig tilgjengelig, selv om sommeren, og derfor mangler vi viktig kunnskap om både økosystemene og det fysiske naturmiljøet. Et nytt og moderne forskningsfartøy ville bidra til å øke mulighetene for kunnskap om havområdene i nord og i Antarktis, og samtidig styrke Norges posisjon som ledende nasjon når det gjelder kunnskapsoppbygging i disse områdene.

100 år fra «Maud» til «Kronprins Haakon»

– Det er verdt å merke seg at begge gangene Norge har tatt seg råd til slike skip har ekspedisjonene gitt store vitenskapelige ringvirkninger. Etter Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon i 1893-96 vokste det fram et forskningsmiljø i Skandinavia som dannet grunnlag for den moderne klimaforskningen, forteller polarhistoriker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarhistorie.
«Fram» ble brukt av Fridtjof Nansen da han la ut på sin store ekspedisjon over Polhavet i 1893. Skuta ble den gang omtalt som det sterkeste isgående fartøyet verden hadde sett. Den siste ekspedisjonen skuta la ut på, var med Roald Amundsen i 1911 til Sørpolen. Da Amundsen la ut på en ny ekspedisjon i 1918, var det med et nytt spesialkonstruert skip; «Maud».

Det gamle forskningsskipet til Norsk Polarinstitutt «Lance» ble på senhøsten i fjor solgt til aksjeselskapet Lance A/S, hvor fartøyets driftsselskap Northshore A/S er inne på eiersiden. Da hadde hun seilt 860.000 kilometer, som er mer enn en seilas tur/retur til og fra månen. Opprinnelig var skipet en fiskebåt, Norges dyreste sådan, utstyrt for selfangst, ringnotfiske og tråling. I 1980 kjøpte Staten skuta på tvangsauksjon – blant annet for å hindre at den ble solgt til utlandet. Hun ble da bygget om for sjøkartlegging for Kartverket og som ekspedisjonsfartøy for Norsk Polarinstitutt som disponerte henne i sommermånedene. Norsk Polarinstitutt overtok fartøyet på heltid fra 1994.

– Skuta var isforsterket og kunne dermed brukes i årlige Svalbardekspedisjoner og andre oppdrag i polare områder. «Lance» har også blitt brukt på tre ekspedisjoner i Antarktis, og i 2015 ble det gjennomført en spektakulær innfrysning i Polhavet, forteller Jølle.

Toktet N-ICE2015 pågikk i 5 ½ måned i drivisen nord for Svalbard. Der ble det samlet data om vær, stråling, snø- og istykkelse og -egenskaper, og om vannmassene og økosystemet under den flytende pakkisen.

Lang prosess

Et av verdens største verft, Fincantieri, fikk tildelt kontrakten på bygginga av det nye forskningsskipet, og det første stålet ble kuttet i 2015. Sytti prosent av utstyr og instrumentering om bord kommer fra norske leverandører.

Designkonkurransen vant norske Rolls Royce Marine. Båten var den gang tenkt til 83 meter, men vokste etter hvert til 100 meter.

– Ideelt sett skulle den vært 20 meter lengre. Det er ikke en millimeter på båten som ikke er utnyttet. Det er ekstremt mye utstyr i forhold til lengden, forteller Mikelborg.

Byggeprosessen har vært lang og kompleks.

– Men det er nettopp fordi det er et komplekst fartøy. Det har tatt mange flere timer enn man først så for seg, sier han.

Direktør Misund forteller at skipet kommer på 145 millioner euro.

– I Tyskland planlegger de nå en ny «Polarstern». Den er 20 meter lengre, men kostnadene er beregnet til mer enn 450 millioner euro. Det viser bare at vi har fått mye båt for pengene, sier han.

Lite utslipp – stor sikkerhet

Når skipet nå tas i bruk er det tenkt klima hele veien. Det er bygd etter de siste reglene for utslipp og sikkerhet. Med topp moderne motorer, er det også lite utslipp.

– En isbryter trenger mye maskinkraft, men vi har fire dieselelektriske generatorer som produserer strøm etter behovslik at vi ikke benytter flere maskiner enn vi trenger i øyeblikket. Vi trenger strengt tatt bare én motor for vanlig transitt, og kan fyre opp de andre hvis vi skulle være nødt. For eksempel for å bryte is. Når det gjelder utslipp har vi rensing av eksosen. I forhold til Lance kan det ikke sammenlignes, forteller kaptein Røttingen.

Båten har også dobbelt skrog. Dermed går det ikke hull på noen tanker selv om skipet skulle gå på grunn.

Han viser også til at det er ikke så mange fartøy i nord som kan ta imot redningshelikopter, slepe båter, slukke skipsbranner og ta ombord oljevernsutstyr og dermed kan assistere ved skipsuhell.

Ny æra

Også ved Havforskningsinstituttet gleder direktør Sissel Rogne seg til at skipet tas i bruk.

– Nå gleder vi oss til å starte samarbeidet med de andre institusjonene, der vi kan jobbe side om side om prosjekter, sier hun, og nevner krilltokt, bestandsforskning i nord og tokt i Sørishavet der verneområder skal utredes.

Rogne sier at skipet gir Havforskningsinstituttet muligheter til å tenke annerledes når det gjelder forskningsprosjekter.

– Nå starter en ny æra for oss. Dette betyr at kan gå i områder med is store deler av året – det kunne vi ikke før. Og skipet har jo også utstyr som gir oss muligheter vi ikke hadde før. Enhver forsker vil få polarstjerner i øynene, ler hun.