Fikk dagbøker etter gammel polarhelt

Topograf og landmåler Olav Staxrud (1892–1960) skrev dagbøker fra sine polarekspedisjoner til Spitsbergen. Nå har familien bestemt seg for å gi alle dagbøkene til Polarinstituttets arkiv. – Det er viktig med flere stemmer fra de historiske polarekspedisjonene, og Olav Staxruds dagbøker tilfører noe nytt, sier bibliotekar Ivar Stokkeland.

..

Eli Staxrud Brenna (91 år) ønsker at farens dagbøker skal leses av flere enn familien. Denne uka tok hun turen fra Valdres til Tromsø for å gi dagboksamlingen til Polarinstituttet, her ved bibliotekar Ivar Stokkeland. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Fire av Olav Staxruds barnebarn reiste sammen med Eli Staxrud Brenna til Tromsø for å overrekke dagbøkene, her er hun avbildet sammen med fra venstre Bente Brenna, Frode Staxrud, Eivind Brenna og Brita Brenna. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Olav Staxrud (t.v.) fotografert ombord på hurtigruten på opptur til Tromsø i forbindelse med de norske Svalbardekspedisjoner i 1912. Foto: Adolf Hoel / Norsk Polarinstitutt

..

I dagbøkene etter Olav Staxrud kan vi lese om alt fra hverdagslivet under ekspedisjonene til faktaopplysninger om oppmålinger som topografen og landmåleren utførte underveis. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Olav Staxrud kler på seg utenfor teltet ved Radiostasjonen i Grønfjorden 1911. Foto: Axel Kregnes

..

Åtte slike små dagbøker, tettskrevet med opplysninger fra polarekspedisjoner som Olav Staxrud deltok på fra tidlig 1900-tallet frem til cirka 1930, er nå å finne i Polarinstituttets polarhistoriske spesialsamlinger. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Med snirklete bokstaver i løkkeskrift forteller Olav Staxrud om polarferdene sine til Spitsbergen i årene 1910 til 1931.

Han skriver om vær og vindretninger, om skipene og ilandstigninger, om provianten, om forholdene til de andre deltakerne og savnet etter de hjemme. I dagbøkene kan vi også lese notater om utstyret som ble brukt og ikke minst oppmålinger som topografen og landmåleren Staxrud utførte underveis.

Ønsker at flere skal få lese

Dagbøkene oppbevarte Olav Staxrud trygt hjemme hos seg selv i Oslo, men etter hans død i 1960 tok barna Betten, Kjell og Eli vare på dem. Men nå var tiden moden for å overlevere farens beretninger til polarhistorien, mente de.

Vi var enige om at dagbøkene måtte tas vare på og at andre enn oss i familien også burde få lese i dem. Og kanskje lære noe. Bøkene inneholder jo fortellinger som angår norsk polarhistorie, sier datteren Eli Staxrud Brenna.

En ny stemme fra polarhistorien

Brenna, som nå er 91 år gammel, tok dermed med seg de åtte dagbøkene og reiste denne uka fra sitt hjemsted i Valdres til Tromsø, sammen med fire av Staxruds barnebarn, for å gi bøkene i gave til Norsk Polarinstitutt.

Der ble de tatt imot av bibliotekar Ivar Stokkeland som ble svært glad for det nye tilskuddet til instituttets arkiv av polarsamlinger. Samlingen utgjør omlag 300 dagbøker fra personer som har deltatt på fangst og overvintring på Svalbard og Grønland, og  polarekspedisjoner nord og sør på kloden.

Dette er første gang vi mottar dagbøker fra Olav Staxrud, og vi er glad for at familien vil gi bøkene oss. Hans dagbøker tilfører polarhistorien fortellinger fra en stemme vi frem til nå ikke har i vårt arkiv, sier Stokkeland.

Deltok i betydningsfulle ekspedisjoner 

Olav Staxrud hadde en betydelige rolle i norsk polarhistorie, men for mange er det nok den elleve år eldre broren, Arve Staxrud, som er mest kjent. Arve var offiser og pionér i det norske utforskningsarbeidet på Svalbard.

Men også Olav Staxrud tilførte norsk polarhistorie mye, understreker Stokkeland.

Olav Staxrud deltok i en rekke ekspedisjoner som har fått stor betydning for at Svalbard ble norsk eie i 1920. I den store 1910-ekspedisjonen til Spitsbergen var han med som assistent, og bidro da i kartleggingen av Grønfjordfjellet. Han var også assistent på andre ekspedisjoner i 1910, 1911, 1913 og 1914.

Overvintret på Svalbard

Olav hadde også ansvar for proviant- og materialforvalteri på senere ekspedisjoner, både i 1916, 1917, og 1919. I 1920 deltok han på ekspedisjoner som topograf, og i årene 1926-28 var han med som geologassistent eller topograf.

I tillegg til Olavs ferdigheter som topograf og landmåler, var han en praktiker. I 1930 dro han med som assistent på den tyske geologen Hans Frebolds ekspedisjon til Isfjorden. Perm-, trias-, jura- og krittformasjoner ble undersøkt. Han var også med i 1931 på den norsk-svenske ekspedisjon til Nordøstlandet med Hans W.son Ahlmann som leder. Der hadde han ansvaret som teknisk sakkyndig for utrustningen og som teknisk leder for en planlagt sledeferd, kalt Quest. Sledeferden ble foretatt i tidsrommet 2.-19. juli med en strekning på 350 km. Med på sledeturen hadde de med senger som Olav hadde laget.

Så tidlig som i 1913 overvintret Olav på Svalbard som en del av bevoktningsmannskapet til Det norske Kulkompani Ltd.

Transkriberte farens dagbøker

Eli Staxrud Brenna har transkribert alle dagbøkene etter sin far, nøyaktig bokstavrett så langt det lot seg gjøre å tyde blyantskriften.

Polarinstituttet har også fått de transkriberte tekstene fra henne, og på sikt er planen at dette digitaliseres og legges ut i fulltekst i instituttets elektroniske arkiv sammen med andre polarhistoriske spesialsamlinger og arkiver fra ekspedisjoner og utforsking i Arktis og Antarktis, fra pionertida og opp til i dag.