Isbjørn på eggjakt skaper problemer for fugleforskere

Sommeren er høysesong for sjøfuglforskere som arbeider på holmene ved Ny-Ålesund på Svalbard. Men det er ikke alltid at feltarbeidet går etter planen.

..

Isbjørnbinna som dukket opp på holmen ved Ny-Ålesund er en gammel kjenning av Polarinstituttet. Hun er omtrent 14 år gammel og bruker å vandre ned fra Woodfjorden eller Raudfjorden til Kongsfjorden/Krossfjorden hver sommer. I år hadde hun med seg ungen sin. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Det er liten tvil om at den vesle isbjørnfamilien var på matjakt på holmene i Kongsfjorden. De siste årene er isbjørn stadig oftere observert i området mens de går fra reir til reir og forsyner seg av både egg og unger til bakkehekkende fugler. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

Det er særlig bakkehekkende fugler som hvitkinngås som isbjørn forsyner seg av, her er en hvitkinngåsfamilie fotografert ved Ny-Ålesund. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

De neste årene vil vi forvente å se at isbjørn trekker mer mot land, viser forskning fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Søndagens fugletelling på en holme i Kongsfjorden ved forskningslandsbyen Ny-Ålesund måtte avbrytes på grunn av isbjørnbesøk. En binne med unge hadde nemlig slått seg ned på en holme i nærheten. Der forsynte bjørnene seg av egg fra reir til bakkehekkende fugler.

Stadig vanligere syn

 Vi trakk oss tilbake og fortsatte ikke arbeidet før bjørnene forlot området, sier sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt. Han er i gang med den årlige kartleggingen av ærfugl og hvitkinngås på holmene i Kongsfjorden.

Dette er ikke første gang forskere ser isbjørn midt i sjøfuglenes matfat. De siste årene er isbjørn stadig oftere observert mens de går fra reir til reir og forsyner seg av både egg og unger til fugler som ærfugl og hvitkinngås. I fjor sommer ble cirka 80 ærfuglreir plyndret av en og samme isbjørn, totalt rundt 300 egg på tre-fire dager. 

Årets sommer er så langt intet unntak.

 Flere ærfuglmødre og hunner av hvitkinngås har mistet reir etter isbjørnplyndringen i år, og disse fuglene observeres nå på eller ved holmene i Kongsfjorden, forteller Gabrielsen.

Men selv om sjøfuglarbeidet ble avbrutt, fikk fugleforskerne likevel utført viktig arbeid i forskningens tjeneste. Gabrielsen samlet inn prøver av avføringene til isbjørn på flere av holmene i området. Disse leveres til Polarinstituttets isbjørngruppe for DNA-analyser. 

Gammel kjenning

Den vesle isbjørnfamilien var merket av biologer ved Norsk Polarinstitutt, som en del av overvåkingsprogrammet som blant annet bidrar med data til miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen (www.mosj.no) på miljøgifter, demografi og effekter av klima. Mellom 50 og 100 isbjørn merkes eller gjenfanges hvert år. Fra disse tas det prøver for ulike analyser, og flere binner får satellittsendere som forteller hvordan de vandrer gjennom året. 

 Binna på bildene er omtrent 14 år gammel. Hun bruker å vandre ned fra Woodfjorden eller Raudfjorden til Kongsfjorden/Krossfjorden hver sommer. Vi tok av henne halsbånd da vi fanget henne og ungen 24. april i Woodfjorden, og det er derfor man kan se et belte rundt halsen der en del av dekkhårene er slitt bort. Disse gror ut igjen og er nok på plass utpå sensommeren. Ungen er en hann og de var begge i godt hold i april, forteller isbjørnforsker Jon Aars fra Norsk Polarinstitutt.

Mindre havis - vanskeligere å jakte på sel - tyr til fuglekolonier

De neste årene vil vi forvente å se at isbjørn trekker mer mot land, viser forskning fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner.

Isbjørn på vestkysten av Svalbard bruker nå mer tid på land og mot områder med bakkehekkende fugl enn for få år siden (Prop, 2015). Økning i antall isbjørn i fuglekoloniene vest på Spitsbergen så man først i Hornsund, så i området rundt Van Mijenfjorden, og nå i senere år rundt Krossfjorden og Kongsfjorden.

Isbjørnens inntog i sjøfugelens matfat skjer i kjølvannet av et varmere Arktis. Oppvarmingen i Arktis foregår tre ganger så fort som det globale gjennomsnittet, isforholdene endres raskt, og særlig gjelder dette for Svalbard-regionen. Nye isforhold påvirker samspillet mellom isbjørn og favorittføden ringsel.

Forskere har sammenlignet arealbruken til isbjørn og ringsel før og etter at isforholdene endret seg rundt 2006 (Hamilton, 2017). Før endringene i isforholdene brukte ringsel og isbjørn mesteparten av tiden på å leve og jakte i nærheten av brefrontene om sommeren.

Men etter at isforholdene endret seg, enten ved at den smeltet tidligere på året eller ved at det ikke dannet seg is i det hele tatt, ble det vanskeligere for isbjørn å jakte sel i disse områdene. Isbjørn vandrer nå over større avstander og bruker mer tid i nærheten av kolonier av fugler, spesielt ærfugl og gjess, som hekker på bakken, viser forskning. Der forsyner isbjørn seg av både voksne fugler, unger og egg.

 

Kilder:

Prop, J., Aars, J., Bårdsen, B.J., Hanssen, S.A., Bech, C., Bourgoun, S., Fouw, J.d., Gabrielsen, G.W., Lang, J., Noreen, E., Oudman, T., Sittler, B., Stempniewicz, L., Tombre, I., Wolters, E. & Moe, B. 2015. Climate change and the increasing role of polar bears on bird populations. Frontiers in Ecology and Evolution 3.

Hamilton, C. D., Kovacs, K. M., Ims, R. A., Aars, J. and Lydersen, C. (2017). An Arctic predator-prey system in flux: climate change impacts on coastal space use by polar bears and ringed seals. J Anim Ecol. doi:10.1111/1365-2656.12685.