Klimaendringer får svalbardrein til å endre atferd

Stadig mer regnfulle vintre og fravær av havis fører til at svalbardrein som lever langs kysten er nødt til å endre atferd for å takle de nye miljøforholdene.

Rein beiter tang

Svalbardreinen har funnet strategier for å takle nye miljøutfordringer - de har begynt å beite tang. Foto: Malin Daase

Vintrene på Svalbard er blitt mildere og våtere, og det regner oftere og mer enn før. Dette kan føre til at det dannes is på bakken og i snøen. Som et resultat av dette kapsles plantene inn i is, og det blir umulig for reinen å finne mat.

I tillegg er ikke buktene eller fjordene lengre dekket av havis om vinteren, noe som gjør det umulig for dyrene som holder til på disse isolerte halvøyene å vandre ut når vinterforholdene er dårlige. En tøff vinter påvirker reinens kroppsmassesom er viktig for overlevelse og reproduksjon.

– Ved å bruke overvåkingsdata, både data fra GPS merkede dyr og bestandstellinger, ser vi at reinen har funnet sine strategier for å takle de nye miljøutfordringene. Den beiter for eksempel tang og tare på stranda eller bruker høyereliggende områder med bare polarørken. Tangbeiting er riktignok ikke helt heldig for helsen deres, da vi ofte observerer at dyrene får diaré, og høydebeiting innebærer en betydelig dødelighetsrisiko enten på grunn av snøras eller fall, forteller reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen ved Norsk Polarinstitutt.

Funnene er nylig presentert i en rapporten "When ground-ice replaces fjord-ice".

Store variasjoner i bestandene

Gjennom et prosjekt som blant annet er finansiert av Svalbards miljøvernfond, har Ønvik Pedersen og andre forskere fulgt GPS-merkede simler på vestkysten av Svalbard over fire år. Disse simlene lever på isolerte halvøyer, Brøggerhalvøya, Sarsøyra og Kaffiøyra, langs vestkysten av Svalbard. Resultatene fra arbeidet sammenlignes med liknende data fra Nordenskiöld Land.

Bakgrunnen for studiet er at reinsdyrbestandene på Svalbard har opplevd store miljøendringer fra et varmere klima og at bestandstrendene er forskjellig i overvåkingsområdene langs kysten og på Nordenskiöld Land (www.mosj.no). På Brøggerhalvøya er antall reinsdyr redusert med en tredel siden 1990-tallet, mens på Nordenskiöld Land er bestandene omlag tredoblet siden tellingene startet i 1979.

Svalbard opplever nå de største og raskeste endringene i klima. Det settes stadig nye temperatur- og nedbørsrekorder. Klimaendringene fører også til at havisen forsvinner som vandringsvei for reinsdyr og som jaktområde for fjellrev.

Fravær av havis

– Fravær av havis gjør at svalbardreinen mister muligheten til å vandre ut over isen i vintre der beiteforholdene er dårlige. Stupbratte fjell og store breer danner barrierer i landskapet og reinen isoleres på halvøyene. Til sammenligning, rundt år 2000, da det var vanlig med is på fjorden, vandret opptil 35 prosent av simlene på Brøggerhalvøya til den nærliggende halvøya, Sarsøyra, sier Åshild Ønvik Pedersen.

I løpet av prosjektperioden fra 2014 til 2017 vandret ingen av de 72 GPS-merkede simlene ut selv om beitene ofte var dekket av is.

– Reinen som holder til på innlandet på Nordenskiöld Land kan forflytte seg til bedre beiteområder ved å vandre gjennom dalene. En ny studie har vist at simler som vandret ut hadde lavere tap av kroppsmasse over vinteren og høyere reproduksjon, kommenterer Pedersen.

Sårbare på sikt

Hun påpeker at på kort sikt tilpasser trolig reinen seg de endringene i vinterforholdene, som ved å endre diett og forflytte seg til høyereliggende områder. Men på lengre sikt er hun redd for utviklingen til disse isolerte bestandene langs kysten.

– Små isolerte bestander er mindre robuste fordi det er færre dyr tilstede og de har ofte et lavere genetisk mangfold. Dette gjør bestander mer sårbare for uforutsette hendelser og forstyrrelser.

Norsk Polarinstitutt har overvåket reinsdyrbestanden på Brøggerhalvøya siden 1978 for å skaffe kunnskap om bestandens størrelse, sammensetning, reproduksjon og dødelighet.

Data fra dette prosjektet inngår i Miljøovervåkning Svalbard og Jan Mayen og Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).