Mindre havis fører til at isbjørnen svømmer lengre

Isbjørnene i Arktis er i stand til å svømme langt og dykke dypt. Dette er ferdigheter som kommer godt med da det stadig blir mindre havis.

Isbjørn på svøm

En ny studie viser at isbjørnen tar noen imponerende dykk. Det er målt dykk helt ned til 13.9 meter Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Isbjørner på svøm

Isbjørnen har kapasitet til å svømme langt, og dette gjør at de foreløpig har evne til å omstille seg når det stadig blir mindre havis. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Portrett av kvinne

Førsteforfatter og isbjørnforsker, Karen Lone. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

Dette viser en studie som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet Scientific Reports.

– Enkelte binner legger ut på imponerende svømmeturer som varer i flere dager. Vi har også registrert imponerende dykk. Mange dykker dypere enn 5 meter i havet, og det dypeste dykket vi målte var på 13.9 meter. Det er mye, forteller førsteforfatter og isbjørnforsker, Karen Lone, ved Norsk Polarinstitutt.

I en studie som har vart siden 2005 har de utstyrt nær 60 isbjørnbinner med saltvannsbrytere og noen med trykksensorer i tillegg. Saltvannsbrytere registrerer strømledningsevnen på overflaten av sensoren, og dermed kan forskerne se om bjørnene er på svøm i saltvann. Trykksensorer måler dybde.

Høy kapasitet

Hun forteller at de er overrasket over hvor høy kapasitet isbjørnene har og hvor mye de faktisk svømmer.

– De kan faktisk oppholde seg i vann opptil 30 prosent av tiden i løpet av en måned, sier hun, men legger til at gjennomsnittet naturligvis er lavere, og at det er store variasjoner ute og går. Isbjørnbinner med unger tilbringer minimalt med tid i vannet fra de kommer ut av hiet i april og til midt på sommeren.

– Små unger blir fort utsatt for livstruende nedkjøling i vann. Vi ser store forskjeller på de binnene som har årsunger, og hvor mye de oppholder seg i vann, i forhold til binner uten unger.

Det er også mest isbjørn på svøm i sommermånedene, fra mai til juli. Da tar 75 prosent seg en daglig svømmetur.

Klimaendringene har ført til at det stadig er mindre havis i Arktis. Den isen som er tilgjengelig er også mer brutt opp og i bevegelse. Endringene påvirker dyrene som lever der og er avhengige av is. Havisen er viktig for isbjørnen både når det gjelder jakt og for å forflytte seg mellom hiområder og jaktområder.

– Tidligere trengte ikke bjørnene å svømme langt fordi iskanten gikk helt ned til Svalbard. Men nå ser vi at de har behov for å legge ut på lengre svømmeturer. Da tidsserien i dette studiet ikke går lenger tilbake enn 2005, er det ikke egnet for å dokumentere adferdsendringene som endringer i isforhold nødvendigvis har ført med seg. Vi har først og fremst vært ute etter å finne ut hvor mye de faktisk oppholder seg i vann, sier Lone.

Tilpasningsdyktig

Isbjørnforsker Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt er ikke i tvil om at isbjørnen har endret sin adferd på grunn av mindre havis.

– For 20-30 år siden gikk iskanten ned til Svalbard året rundt. Det vi nå ser er at isbjørnen svømmer for å komme seg mellom øyene og opp til iskanten eller nordøst til Franz Josef Land. Forrige uke hadde vi for eksempel to binner som ikke er med i denne studien, som svømte i tre døgn. Det er definitivt noe som har endret seg, sier Aars.

Han påpeker at dette viser at isbjørnene ikke blir hjelpeløse av små endringer, men kan tilpasse seg.

– De gode nyhetene er at de faktisk kan legge ut på så lange og krevende svømmeturer. De klarer seg fortsatt greit på Svalbard. Det negative er at de er nødt til å gjøre det, og det har sin pris. Man har beregnet at ved å svømme i fem døgn, så er kostnaden omtrent den samme som de ville brukt ved å gå i tre uker. Det kan komme til en terskel der de ikke klarer dette mer dersom avstanden til iskanten blir stadig lengre, sier Aars.