Mer miljøgifter i isbjørn som lever øst i Barentshavet

Isbjørn i Barentshavet som lever lengst mot øst har høyere nivåer av miljøgifter i blodet enn isbjørn nær Svalbard.

isbjørnunger

Isbjørn en av de arktiske artene som har høyest nivåer av miljøgifter i seg, og isbjørn i Barentshavet er blant de mest forurensede bjørner i Arktis. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

isbjørnsel

Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. Jo mer sel isbjørn spiser, jo mer blir den eksponert for miljøgifter. På bildet ser vi en isbjørn forsyne seg av en sel. Foto: Angelika Renner / Norsk Polarinstitutt

,,

I studien av isbjørn i Barentshavet undersøkte forskere blodet til over 100 isbjørnbinner, alle prøvene ble tatt i årene 2000-2014. Her tar miljøgiftforsker Heli Routti fettprøver av en isbjørn under feltarbeid i denne perioden. Foto: Norsk Polarinstitutt

..

Vandring over store områder er energikrevende for isbjørn, og disse bjørnene trenger mer å spise enn de som holder seg på land over sommeren. Da blir også inntak av miljøgifter høyere. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

..

Resultatene av studiet ledet av Heli Routti på felles norskrussisk bestand av isbjørn er veldig viktige, og vi vil sørge for at dette blir delt med russiske kollegaer på ekspertmøte til høsten, sier seniorrådgiver Nina Mari Jørgensen ved Norsk Polarinstitutt. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

..

Forsker Sabrina Tartu er hovedforfatter av isbjørnstudien fra Barentshavet som nylig ble publisert i Environmental Science & Tecnology. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt

..

Miljøgifter, i takt med stadig varmere klima, truer isbjørnens leveområder og helse. Observasjoner de siste årene viser en klar nedgang i havisdekket i nesten hele Arktis, og klimamodellene gir indikasjoner på at hele polbassenget vil være isfritt sommerstid i løpet av få tiår. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

Isbjørn er avhengig av havisen for å jakte, finne mat og fø opp ungene sine, men stadig varmere klima og mindre havis gjør at de arktiske kjempene mister leveområder.

Resultatet kan bli sult og i verste fall død. Men problemene stopper ikke der.

Svekker helse og overlevelse

Når de isfrie periodene med matmangel blir lengre må isbjørnen ta i bruk fettreserver for å overleve. I fettet lagres miljøgifter som mobiliseres i blodbanen ved sult, og slik overføres giftstoffene til livsviktige organer som lever, blod og hjerne. Høye konsentrasjoner av miljøgifter hos isbjørn kobles til forstyrrelser i hormon- og immunsystemet, forbrenning og lagring av fett – som igjen kan svekke dyrenes helse og evne til overlevelse.

I dag er isbjørn en av de arktiske artene som har høyest nivåer av miljøgifter i seg, og isbjørn i Barentshavet er blant de mest forurensede bjørner i Arktis.

Men hvor mye miljøgifter isbjørn har i kroppen avhenger av hvilke områder av Arktis de lever i, viser en ny studie publisert i Environmental Science & Tecnology, av forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner.

Eksponeres for miljøgifter fra øst

I studien undersøkte forskere blodet til over 100 isbjørnbinner fra Barentshavområdet, alle prøvene ble tatt i årene 2000-2014. Resultatet var tydelig; konsentrasjoner av perfluorerte miljøgifter (PFAS-er) var en tredjedels høyere hos isbjørn som følger isen langs de store havområdene i øst når den smelter rundt Svalbard på sommeren. Isbjørn som holdt seg nært kysten ved Svalbard hadde derimot lavere nivåer av stoffet i kroppen.

Forskerne mener det er tre hovedgrunner til at det er forskjeller i PFAS-nivåer mellom isbjørn rundt Svalbard og de som lever nærmere Russland.

Isbjørnens diett, utslipp av miljøgifter fra industri i Kina og delvis Russland som dyrene eksponeres for og isforhold kan alle være grunnen til høyere PFAS nivåer hos isbjørn som følger isen mot øst enn hos dem som er nært Svalbard året rundt, sier miljøgiftforsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt, som er en av forskerne bak studiet og leder et norskrussisk samarbeidsprosjekt på isbjørn.

Smeltende havis frigjør miljøgifter

PFAS, i likhet med flere andre miljøgifter, stammer fra industrialiserte områder og fraktes til polare strøk med luft- og havstrømmer der de hoper seg opp i de marine næringskjedene. I tillegg frigjøres miljøgifter som er lagret i isen når havisen smelter, og stoffene renner ut i havene.

Isbjørn er øverst i næringskjeden, og den spiser helst sel, som også troner høyt i næringskjeden. Jo mer sel isbjørn spiser, jo mer blir den eksponert for miljøgifter.

Isbjørn som lever i havområdene lengst øst har større tilgang til og spiser mer sel enn de kystnære bjørner på Svalbard som har et mer variert kosthold, sier Routti.

Vandring er enegikrevende - trenger mer mat

Forskerne fant også miljøgiftene PCB-er, klorerte pesticider og bromerte flammehemmere i isbjørn i Barentshavet, men disse var like høye hos de kystnære bjørnene som hos de som vandret østover. Men selv om konsentrasjonen var lik var inntak og total mengde nivåer høyere hos bjørnene som vandret over større avstander og østover.

Vandring over store områder er energikrevende for isbjørn, og de trenger da å spise mer enn de som holder seg på land over sommeren. Da blir også inntak av miljøgifter høyere.

Vil ikke svartmale

Miljøgifter, i takt med stadig varmere klima, truer isbjørnens leveområder og helse. Observasjoner de siste årene viser en klar nedgang i havisdekket i nesten hele Arktis, og klimamodellene gir indikasjoner på at hele polbassenget vil være isfritt sommerstid i løpet av få tiår.

Heli Routti vil ikke svartmale situasjonen, men understreker at det er behov for ytterligere forskning, i tillegg til god forvaltning, for at vi fremover best mulig kan ta vare på isbjørn.

Det er mange ubesvarte spørsmål knyttet miljøgifter hos isbjørn og ikke minst hvordan disse påvirker helsen til dyrene, men for å finne svarene trenger vi mer kunnskap slik at vi kan forvalte bestanden best mulig i fremtiden, sier Routti.

Isbjørnlandene forplikter seg å ta ansvar

Norge, sammen med Canada, Danmark (Grønland), USA og Russland, arbeider for å ivareta isbjørnens leveområder, en forpliktelse landene har undertegnet gjennom Isbjørnavtalen fra 1973. Studiet til Routti, og hennes kolleger fra inn- og utland som har bidratt i forskningsprosjektet, er herunder viktig for forvaltning av isbjørn i Barentshavet og vil bli fulgt opp med forskning- og forvaltningsmyndigheter i Russland.

Resultatene av studiet ledet av Heli Routti på felles norskrussisk bestand av isbjørn er veldig viktige, og vi vil sørge for at dette blir delt med russiske kollegaer på ekspertmøte til høsten, sier seniorrådgiver Nina Mari Jørgensen ved Norsk Polarinstitutt.

Forskningen på isbjørn i Barentshavet er støttet av Klima- og miljødepartementet, som ledd i norskrussisk bilateralt miljøsamarbeidet.

Referanse

Tartu, S., Aars, J., Andersen, M., Polder, A., Bourgeon, S., Merkel, B., Lowther, A.D., Bytingsvik, J., Welker, J.M., Derocher, A., Jenssen, B.M., Routti, H., 2018. Choose your poison – Space-use strategy influences pollutant exposure in Barents Sea polar bears. Environmental Science & Technology. 10.1021/acs.est.7b06137