Legger ut på første tokt

Polarforskningsskipet «Kronprins Haakon» legger ut på sitt aller første tokt.

Skip i hav

Første tokt med det nye polarforskningsskipet "Kronprins Haakon" går til Barentshavet.  Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Gruppebilde inne på skip

Bak fra venstre: Universitetsdirektør ved UiT, Jørgen Fossland, direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, nestleder i prosjektet «Arven etter Nansen» Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt. Framme fra venstre: første toktleder, Oseanograf Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet, leder for «Arven etter Nansen», professor Marit Reigstad fra UiT, direktør for Havforskningsinstituttet Sissel Rogne, styreleder for «Arven etter Nansen», Kenneth Ruud og kaptein Karl Robert Røttingen. Foto: Renate Alsén Øvergård, Norsk Polarinstitutt

To personer på båt

Det losses for fullt før toktet. Kaptein på "Kronprins Haakon" Karl Robert Røttingen og direktør ved Norsk Polarinstitutt gleder seg over at det første toktet er i gang. Foto: Renate Alsén Øvergård, Norsk Polarinstitutt

– Det er en gledens dag for hav- og polarforskningen. Polarforskningsskipet blir et viktig verktøy for havnasjonen Norge, sa direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ole Arve Misund, like før skipet la fra kai i Breivika i Tromsø i dag.

Skipet setter i skrivende stund kursen mot Barentshavet. Det første toktet er i regi av «Arven etter Nansen». Gjennom prosjektet som skal pågå i seks år, skal forskerne skaffe mer kunnskap og forståelse for klimaendringene som pågår her.

– Vi har mye kunnskap om den sørlige delen av Barentshavet. Nå trenger vi mer kunnskap om den nordlige delen. Dette området gjennomgår store endringer, og prosjektet vil gi oss bedre forståelse av endringene. Iskantsonen flytter seg stadig lengre nordover og det pågår en oppvarming. Dette medfører endringer for artene som lever der, i tillegg til at arter som lever lengre sør forflytter seg nordover. For å vurdere endringene som kommer i framtida, må vi skjønne hvordan det er i dag, sier oseanograf Randi Ingvaldsen fra Havforskningsinstituttet. Hun er den første toktlederen på det nye polarforskningsskipet.

Samarbeid

Arven etter Nansen er et nasjonalt forskningsprosjekt med en budsjettramme på nærmere 800 millioner kroner som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Ti forskjellige institusjoner samarbeider om prosjektet. På båten som seilte fra havna i Breivika i Tromsø i ettermiddag, er det 32 forskere fra syv institusjoner er på plass, i tillegg til mannskapet.

– Norge er på tredje plass i verden når det gjelder polarforskning og på femte plass når det gjelder forskning i Antarktis. Samarbeid er nøkkelen for god forskning. Gjennom prosjektet har vi samlet de beste forskerne i Norge når det gjelder polarforskning, sa styreleder i «Arven etter Nansen», Kenneth Ruud.

Også Misund legger vekt på nå når skipet legger nordover er det å etablere et samarbeid en viktig del.

«Kronprins Haakon» eies av Norsk Polarinstitutt. Havforskningsinstituttet drifter skipet og UiT – Norges arktiske universitet blir den største brukeren med 50 prosent av kapasiteten.

– Råskinn i isen

Skipet har tidligere i år vært på testing nord for Svalbard, og kaptein kunne melde om at skipet er et råskinn i isen. Med 14 laboratorier som kan huse de fleste forskningsdisipliner, og med noen av de mest omfattende utstyrspakkene som er levert til et forskningsfartøy, skal skipet overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.

– For hvert nye fartøy som kommer i drift, viser det seg at forskningen gjør et hopp, har maritim koordinator Øystein Mikelborg fra Norsk Polarinstitutt tidligere uttalt.

Før skipet la fra kai i ettermiddag fortalte han tilhørerne om ekkolodd som kan gi oss informasjon om den minste detalj på havbunnen eller lille organisme på havbunnen. Om et skip som har fjernstyrt ubåt som kan gå ned til 6000 meters dyp, har helikopterdekk, som kan skyte seismikk, tråle, kan sende ut værballonger som tar profiler av atmosfæren, og stor kapasitet til kontainere, last og forsyninger til felt. Skipet har også «moonpool», som betyr at man kan åpne ei luke i bunnen og sende utstyr ned i vannet selv om skipet skulle være frosset inne i havis.

Skipet er konstruert med stålplater som er opp til 40 mm tykke. Isbryterbaugen i kombinasjon med mye maskinkraft, gjør at fartøyet kan holde 3-4 knop jevn fart gjennom en meter massiv is. Blir forholdene vanskeligere er skroget dimensjonert for at fartøyet kan hente fart, ramme inn i havisen og klatre opp på den for å bruke tyngden til å knekke isen ned.

Mikelborg forteller at «Kronprins Haakon» kommer til å være i drift kontinuerlig framover.

– I november kommer skipet tilbake fra Svalbard. Da er det dåp i Tromsø før det bærer til Bergen, og så gjøres det klart for et halvt års tokt i Antarktis.

Les mer om skipet her