Stabil isbrem på Grønland smelter likevel

En av Grønlands største isbremmer tynnes ut. Dette er et område man trodde var stabilt. Økende havtemperaturer antas å være grunnen.

To forskere på isen

Forskerne har landet ved en sprekk i den 100 meter tykke istungen hvor de tar prøver. Foto: Paul A. Dodd / Norsk Polarinstitutt

To forskere samler prøver på isen

Paul A. Dodd and Mats Granskog samler prøver nært fronten av istungen. Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt

Mann i helikopter

Forskerne ankommer 79N-breen. Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt

kart

Kart av den flytende istungen på 79N-breen, og lokasjonene hvor prøvene blir tatt.

To menn på isen med boreutstyr

Paul A. Dodd (t.v.) og Mats Granskog klargjør utstyret de skal bruke for å bore seg gjennom isen i sprekken.  Foto: Laura de Steur / Norsk Polarinstitutt

Nioghalvfjerdsfjord-breen eller 79 North Glacier er en av de viktigste utløpsbreene på Grønland og ligger nordøst på øya. Breen har den største isbremmen på Grønland. Den måler 70 kilometer lang og 20 kilometer bred. Isbrem er delen av en isbre som flyter på havet

– Observasjoner viser at etter 2001 har isbremen blitt stadig tynnere. Den mest sannsynlige årsaken er at havet blir varmere. Fortsetter dette så vil deler av isbreen bli borte innen noen få tiår, forteller forsker Paul A. Dodd, ved Norsk Polarinstitutt.

Resultatene er publisert i Nature Communication denne måneden, og Dodd er en av medforfatterne bak artikkelen.

Antatt stabilt

Han legger til at de hadde trodd at isbreen var mer stabil enn som så.

– På andre deler av Grønland har vi lenge sett at isbreene taper seg. Men inntil årtusenskiftet trodde vi at dette området ikke var så hardt rammet av klimaendringene. Her har det vært bemerkelsesverdig stabilt siden de første observasjonene i 1906, fortsetter han.

Tidligere studier har vist en tynning av den flytende delen på 30 prosent mellom 1999 og 2004. Men hva dette har hatt å si for selve isbreen har vært uklart.

– Hvis smeltingen av isen fortsetter, vil isbreen tynnes ut og brekke opp. En istunge er med på å holde innlandsisen stabil. Brekker den opp kan innlandsisen flyte raskere ut i havet.

Innlandsisen nord-øst i Grønland har en isstrøm som går 600 kilometer innover i isbreen. Dette betyr at små forandringer kan påvirke massebalansen midt inne i innlandsisen. Sammen med Zachariæ Isstrøm og Strorstrømmen er Nioghalvfjerdsfjord-breen et av de viktigste bre-utløpene for denne isstrømmen. Skulle hele innlandsisen i dette området smelte, kan havet potensielt stige med 1.1 meter.

Temperaturen i havet

Resultatet har forskerne kommet fram til ved å kombinere overflateobservasjoner og istykkelse med data fra bunntopgrafien under isbreen.

– Dette er et lite utforsket området, da det er ganske utilgjengelig. Det har derfor vært vanskelig å få gjennomført forskning. Nå var vi i dette området i forbindelse med et annet prosjekt, og en sprekk i isbreen gjorde det mulig for oss å enkelt kunne ta prøver av sjøvannet under isbreen. Det vi fant var at sjøvannet hadde blitt varmere etter at det ble foretatt målinger her sist, og at isbreens massebalanse er ute av likevekt. Smeltingen på overflaten eller forandringer i isstrømmer er for små til at dette kan være grunnen til at isbremen tynnes. Derimot er temperaturforandringene i havet store nok, forteller Dodd.