Rypefeltarbeid og sandbadende rypekyllinger

Høstens rypetelling på Svalbard er avsluttet og forskerne er tilbake til kontorene sine med ferske rypetall som skal gjennomgås, men også bilder og ikke minst filmopptak fra tundralivet!

..

Svalbardryper i sommerdrakt. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

..

Sidsel Grønvik (t.v.) og Kine H. Bjelland deltok på høstens rypetelling. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

,,

Bakgrunnen for at rypene på Svalbard telles er at tallene fra rypejakten om høsten viser andre trender enn de tall som forskerne finner gjennom overvåkingen av fuglene om våren, forklarer forsker Eva Fuglei. Foto: Malin Alette Hansen / Norsk Polarinstitutt

..

Nærkontakt med svalbardryper er ganske vanlig på tundraen. Men man skal likevel holde litt avstand og ikke skremme fuglene. Hvis en rype på reir blir skremt, kan rypa forlate reiret og eggerøvere kan være raskt på pletten. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

Feltarbeid kan (som mange forskere erfarer) by på hardt arbeid, men også storslagne naturopplevelser.

Forsker Eva Fuglei og hennes rypefelt-team var heldige og fikk festet til film da en rypemor med kyllinger sandbader (bader i sand) under høstens feltarbeid på Svalbard.

Men hvorfor bader rypene i sand?

 – Det kan være flere årsaker, men vi tror det er for å enten kvitte seg med parasitter eller for å rense fjærdrakten, forklarer Fuglei.

Uansett årsak så ser det i alle fall ut som rypene liker det veldig godt, se filmen her: Film av sandbadende rypekyllinger

Filmen er tatt av Marita Anti Strømeng.

Jakter på de riktige rypetallene

Bakgrunnen for at rypene på Svalbard telles er at tallene fra rypejakten om høsten viser andre trender enn de tall som forskerne finner gjennom overvåkingen av fuglene om våren. Høstens telling var den andre og siste runden i et prosjekt, og der den første tellingen ble gjort i fjor høst.

 – Dataene fra disse to tellingene skal brukes til å sjekke om andel ungfugl i høstbestanden basert på tellinger av ryper i terrenget, stemmer overens med ungfugl i høstbestanden basert på innleverte rypevinger fra jakten. Høsttellingen vi nettopp har avsluttet skal fortelle oss om vingedataene fra høstens jakt gjenspeiler det antallet rypekyllinger som faktisk finnes og kan telles i terrenget, forklarer Eva Fuglei.

Høsttellingen er et pilotprosjekt finansiert av Svalbards Miljøvernfond.

Rusler rundt føttene på folk 

Feltarbeidet ble gjennomført fra 24. juli til 24. august, og tidspunktet er ikke tilfeldig valgt fordi svalbardrypene parer seg i mai og eggleggingen starter i juni. Eggene, gjerne mellom 9-10 egg per høne, klekker i juni/juli og i overgangen juli/august kan vi finne høner med kyllinger.

Rypetelling i juli og august fortoner seg gjerne som en stor naturopplevelse på Svalbard siden rypene ikke har frykt for mennesker. Hønemor kommer gjerne tuslende med kyllingene sine rundt føttene på folk som ferdes på tundraen.

Har vært jaktet på i flere hundre år

Vi må langt tilbake i tid for å finne bakgrunnen til rypeprosjektet og hvorfor fuglene nå telles. Fjellrypene på Svalbard har blitt jaktet i flere hundre år, først av overvintrende fangstmenn og i dag av fastboende, et fåtalls fangstmenn og noen tilreisende.

Et eldre høstingseksperiment fra 1980-tallet dokumenterte et overskudd av ryper og dokumenterte at det fantes overskuddsfugl å høste av den gang. Jaktrapportering ble innført i 1997, og året etter ble jegerne bedt om å (frivillig) innlevere en vinge fra hver rype. Dette ga to typer viktig informasjon til forskerne og forvaltere av rypebestanden på Svalbard; man fikk oversikt over antall felte ryper per år og andel ungfugl i bestanden som bestemmes fra de innleverte vingene.

Stabil hekkebestand

Jaktstatistikken fra 1997 til 2015 viser en negativ trend i både antall skutte ryper per år og andel ungfugl jaktet. I tillegg til jaktstatistikken er data fra den årlige overvåkingen av bestanden viktig. Overvåkingen har pågått siden 2000 etter standardiserte metoder, som ikke endres over tid, og viser at hekkebestanden av svalbardrype fra 2000 er forholdsvis stabil og har variert fra 1 til 5 stegg per kvadratkilometer i overvåkingsområdene Adventdalen og Sassendalen med sidedaler.

Les mer om overvåking av svalbardrype på nettsidene til MOSJ og forskning på ryper på nettsidene til COAT.