Grønlandshval i sikte

Om bord i det nye norske forskningsskipet «Kronprins Haakon» pågår et intenst søk etter grønlandshval i Framstredet.

Grønlandshval

Grønlandshval. Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

--

På observasjonsdekket på FF "Kronprins Haakon" holdes drivisen under oppsikt av hvalteamet. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Fra helikopteret tagges hvalen med satellittsender. Foto: Kit Kovacks & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

--

Hvalteamet benytter helikopter for å komme inn på grønlandshvalen. Fra v: Kit Kovacks (NP), Olga Shpak, Christian Lydersen (NP), Eirik Grønningsæter, pilot Henning Hansen (Airlift), og den alt avhenger av, tekniker Kenneth Buvik (Airlift). Foto: Kit Kovacks & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Den store litt klumpete hvalen, var så og si utryddet tidligere. Dette var en av hvalartene det ble drevet klappjakt på i havområdene nær Svalbard. Nederlenderen Willem Barents oppdaget Svalbard i 1596 og kunne rapportere hjem om store mengder hval i området. Hollenderne utrustet skip som seilte nordover i sommermånedene for å fange hval, og nettopp bestanden av grønlandshval gikk det hardt utover. Den var stor og treg, og var enklere å fange enn de andre hvalene. Den fløt i vannet etter at den ble harpunert (i motsetning til andre typer hval som synker), og det gjorde det lettere å slepe den til land, hvor den ble flenset, og det verdifulle spekket ble kokt på store spekkovner.

En enorm etterspørsel etter olje gjorde at flere nasjoner hev seg på hvalfangsten, og oljen ble blant annet brukt i lamper og skal senere ha lyst opp hus og hjem i storbyer som London og Paris. Dette var den første oljealderen.

På brua om bord på isbryteren «Kronprins Haakon», står biologer fra Norsk Polarinstitutt og speider etter grønlandshval. De ønsker å finne grønlandshval i Framstredet. Målet er å få mer kunnskap om hvor denne arten vandrer og om artens leveområder. Dag etter dag tilbringer forskerne de på observasjondekket. Her er det store glassvinduer, med mer enn 180 graders utsikt. Det perfekte stedet å følge med på drivisen hvor grønlandshvalen lever og beiter på små krepsdyr.

Det nye forskningsskipet er et stille skip inne, lite motorstøy å høre i salongen og på brua, litt mer støy i observasjonsrommet, men fra en vifte. Ikke fra de kraftige motorene. Nede i havet høres det når skipet bryter seg fram i isen, og (mange av?) de marine pattedyrene skygger unna. For å kunne finne grønlandshval, må forskerne opp i lufta, med helikopter. Så når isforholdene er bra og det er god sikt flyr de avgårde innover isen.

Selv fra helikopter er det ingen lett sak å få øye på de store pattedyrene. De er mørke, og går i ett med det mørke havet. De er ofte opptil en halv time under vann, før de må opp å puste, og da er det bare en liten del av hvalen som bryter overflaten. Men de blåser, og da kan det være enklere å få øye på dyret.

Christian Lydersen som leder hvalprogrammet, sitter bak i helikopteret. Han er stroppet fast. Når en hval er i sikte, starter jakten. Helikopteret må fly lavere enn de 100 høydemetrene de har holdt under søket etter hval. Det dropper ned til 10 meter over vannflaten, og det skjer fort. Døra på Christians side går opp, han lener seg ut, og har et spesialvåpen klart. Et slags luftgevær som skyter en sender fast i spekket på hvalen, som gjør at dyret kan følges via satellitt i månedene som kommer. Selv på kort avstand kan det være vanskelig å treffe dyret, og det er bare snakk om sekunder før hvalen dykker igjen. Til tross for dette har hvalteamet så langt på dette toktet fått satt sendere på ni grønlandshval. De har observert til sammen 25 individer, og har tatt biopsiprøver av to dyr. Biopsiprøvene kan fortelle om genetikken til hvalene, og hvilken bestand av hval de tilhører.

Underveis på toktet er det også tatt opp seks rigger med ulike instrumenter som i ett år har samlet inn ulike typer data. Blant annet har en av riggene et instrumentene som tar opp lyden av hval. 15 minutter logges hver time i løpet av et helt år, og ut fra dette kan man finne ut hvilke typer hval som har vært i området, og når de har vært her.
Toktet er på hell, bare noen dager igjen så stevner vi inn Isfjorden mot Longyearbyen. Det er håp om å få flydd enda en tur før vi er helt ute av drivisen, nå gjelder det bare at det blir bra sikt. Alle om bord håper på det beste!

Les mer om forskningstoktet til Framstredet med FF "Kronprins Haakon".