Tar pulsen på Polhavet med Nansens metoder

Forskningsskipet «Kronprins Haakon» fortsetter sin ferd i Framstredet (havområdet mellom Svalbard og Grønland) og befinner seg nå nært Grønland.

..

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

..

Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Visste du forresten at Framstredet er oppkalt etter polfarer og vitenskapsmannen Fridtjof Nansens skip «Fram» som i 1893-96 lå innefrosset i Polhavet?

Nansen utviklet en flaske, Nansen-flasken, som kunne ta vannprøver på en bestemt dybde. Nansen firte den åpne flasken ned i vannet langs en kabel. I det flasken nådde dypet Nansen ønsket å hente vannprøver fra, slapp han et blylodd langs kabelen. Når loddet treffer vannhenteren, vil flasken raskt snus opp-ned og lukke seg slik at vannet blir fanget inne i flasken.

Polhavet var dypere enn man trodde

Nansen oppdaget dermed at Polhavet var mye dypere enn først antatt, og han fikk tatt opp vannprøver fra ulike dyp. På den måten klarte Nansen, som førstemann, å beskrive havstrømmene i Polhavet.

Nansen-flasken brukes fremdeles, men om bord på FF «Kronprins Haakon» er det Niskin-flasker som forskerne tar i bruk. Niskin-flasken ble videreutviklet fra Nansen-flasken av Shale Niskin i 1966.

Niskin-flasker er montert i en CTD-rosett, en instrumentrigg med opptil 24 flasker som kan samle vannprøver fra forskjellige dyp. CTD-rosetten heises ut gjennom en luke i skipssida, og senkes ned til havbunnen ved hjelp av en lang wire. På vei ned mot dypet måler CTD'en saltinnhold, temperatur, trykk, og strømhastighet.

- Vi hadde første CTD-stasjon på 0 grader, og firte CTD-rosetten til 2550 meters dyp. For hver halve grad, som er ca 6 nautiske mil så langt nord, har vi en CTD-stasjon på vår ferd vestover. Nå er vi på 13 grader vest, og nær Grønland. Det er blitt grunnere, bare 200 meter. Dermed går det også mye kjappere å sette ut, og hente opp CTD-rosetten, forteller toktdeltaker Ann Kristin Balto.

Analyserer vannprøvene ombord på skipet

Når CDT-rosetten kommer opp med vannprøvene står forskerne klare og tapper vannet over på små flasker.

På forskningsskipet er det hele 13 laboratorier som kan brukes til ulike analyser. Studenter fra Sveits og Skottland er med, og behandler prøvene etter hvert som de kommer inn.

Paul Dodd fra Polarinstituttet leder CTD-prøvetakingen, og har laget en plan for dette arbeidet. Det jobbes skift for å rekke mest mulig, og med tilgang til laboratorier er det mulig å gjøre mye av analysearbeidet ferdig ombord, i stedet for å vente med det til toktet er over og kommet på land.

Dataene forskerne samler inn logges og analyseres, og til sammen viser dataene et «tverrsnitt» av havet. Forskerne kan dermed se hvordan havstrømmene «ser ut» under vann.

Ut fra det kan de finne ut hvordan vannet i Framstredet endres over tid i forhold til minkende havis, havforsuring og temperaturøkning. De kan se hvor vannet i strømmen kommer fra, for ulike typer vann har sine særegne egenskaper, eller «fingeravtrykk» om du vil, forklarer Balto.

De lange tidsseriene viser at overflaten blir ferskere fordi havistykkelse minker, og temperaturen stiger. Det siste vil igjen påvirke hvordan isen utvikler seg til neste vinter.

--

Les mer om forskningstoktet i Framstredet:

På klimatokt til Framstredet med Norges nye isbryter

Følg toktet på:

www.npolar.no  

facebook.com/NorskPolarinstitutt/

twitter.com/NorskPolar

https://www.instagram.com/norskpolarinstitutt/