Sikkerhet i felt og dyresykdommer på Svalbard

Sikkerhet på tur, isbjørnfarer og dyresykdommer som kan overføres til mennesker, er høyst aktuelle temaer på Svalbard. Neste uke deler Eva Fuglei og Magnus Andersen kunnskap om temaene med innbyggerne i Longyearbyen.

..

Eva Fuglei og Magnus Andersen holder hver sine seminarer i Longyearbyen om henholdvis dyresykdommer og isbjørnsikkerhet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Det er flere faktorer som gjør at isbjørn tyr til nye områder, men mindre havis på grunn av varmere klima, og ditto utfordringer med å finne mat, er en av grunnene til at isbjørn endrer vandringsmønster. Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt

..

God og mett isbjørn med stumpen i været, muligens fornøyd etter et måltid med favorittføden sel. En ismåke forsyner seg av restene. Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt

..

Liten og søt, men østmarkmusa er kanskje ikke så "uskyldig" når det kommer til smittekilde, det får vi alle fall høre mer om under foredraget til Eva Fuglei. Foto: Nigel Yoccos

De siste årene har vi stadig oftere hørt om nærgående isbjørner og rabies og bendelmark hos fjellrev. Men hvilke hensyn må vi ta når vi ferdes i naturen?

Det skal vi få vite i neste uke når biologene Eva Fuglei og Magnus Andersen fra Norsk Polarinstitutt forteller om temaene i forbindelse med seminaret Sikkerhet på tur, naturfarer og dyresykdommer som arrangeres i Forskningsparken i Longyearbyen.

Isbjørn trekker mot land – og folk

Magnus Andersen skal snakke om sikkerhet i forhold til isbjørn. Bakteppet er at isbjørn bruker nå mer tid på land enn tidligere, og de beveger seg til områder de vanligvis ikke har ferdes mye i. I sommer ble det blant annet observert mange bjørner på vestkysten av Svalbard, som Ny-Ålesund. Dit kommer isbjørn for å spise egg i de rike sjøfugl-koloniene, og noen har også oppdaget at det er gode jaktmuligheter for steinkobber på Prins Karls Forland.

Det er muligens flere faktorer som gjør at isbjørn tyr til nye områder. «Rekolonisering» av vestkysten etter mange år uten jakt og mindre havis på grunn av varmere klima, og ditto utfordringer med å finne mat, er blant grunnene til at isbjørn endrer vandringsmønster.

Endringene som har skjedd kan vi derimot ikke unngå å forholde oss til.

Vi er godt på vei inn i en ny tid, og må tilpasse oss. Både med tanke på hvordan vi ferdes ute og hvordan vi sikrer hytter, hus og annet i terrenget. Vi må rett og slett ta høyde for at en isbjørn kan komme forbi når som helst og hvor som helst, selv nær byen. Hele året, sier Magnus Andersen.

Nysgjerrige bjørner

Isbjørn er også veldig nysgjerrige dyr og det ligger dypt forankret i dem at de skal lete og utforske alle potensielle matkilder. De trekkes derfor mot spennende lukter, for eksempel matlukt fra hytter og teltleirer i Svalbards natur.

Generelt tror vi at isbjørn på Svalbard bruker mer tid på land nå enn tidligere, og det resulterer i flere konfrontasjoner med mennesker, når det nå er flere folk ute i feltet.

Liten, men smittefarlig?

Eva Fuglei skal på sin side fortelle om dyresykdommer på Svalbard og hvilke farer disse kan utgjøre for mennesker. Og det er her den vesle østmarkmusa spiller en sentral rolle. Lenge var musa ansett som en begrenset kuriositet, uten noen større effekter på hverken natur eller folk. Men i 1999 ble det oppdaget bendelorm i musene (EM-parasitten).

– Musa er vert for et larvestadium av EM-parasitten som danner store cyster i museleveren. Hvis musa spises av en fjellrev eller en hund utvikles parasittens larvestadium til voksne bendelorm i reve- eller hundetarmen. Tusenvis av parasittegg kommer så ut med avføringen til de infiserte revene eller hundene. Eggene må så spises av mus for at musene skal bli smittet og parasittens livssyklus skal bli fullført, opplyser Fulgei.

– EM-parasitten kan være farlig for oss mennesker dersom vi får i oss eggene ved å komme i kontakt med avføring fra infiserte fjellrev eller hunder. Mennesker kan derimot ikke smittes av mus – selv om de har parasitt. Parasitten kan kun smittes til mennesker gjennom eggene som kommer ut sammen med hunde- eller reveskitten.

Ingen funn av mus med parasitt i Longyearbyen

Så langt er det bare funnet parasitt i mus fanget i Fuglefjella - og Grumant-området – dvs. det som har vært musenes kjerneområde på Svalbard frem til nå. Mus med parasitt er foreløpig ikke funnet i Longyearbyen.

Seminaret om rabies og revens dvergbendelmark holdes på Svalbard på UNIS, Forskningsparken, kommende mandag 19. november kl. 18:00-19:30. Seminaret om isbjørn og sikkerhet holdes samme sted tirsdag 20. november kl 18.00-18.45. Begge seminarene er åpne for hele Longyearbyens befolkning. Arrangementet er i regi av Arctic Safety Center.