Sjøfugler som spiser andre fugler har mest miljøgifter i kroppen

Variert kosthold gjør seg også gjeldende i dyrelivet. Ny studie viser at storjo som spiser både fisk og andre fugler har mindre miljøgifter i seg enn de som livnærer seg på fugler.

,

Storjoen er en stor og kraftig, og den største av joene på Svalbard. I flukt kan den minne om en stor måke. På bildet ser vi en storjo med en havhest som den forsyner seg av. Foto: Erlend Lorentzen / Norsk Polarinstitutt

..

Storjoen forekommer kun i det nordøstlige Atlanterhavet, og den har dermed en meget begrenset hekkeutbredelse. Men det er likevel store variasjoner i miljøgifter hos fuglene innad og mellom koloniene. Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

..

Fugler rager høyt oppe i næringskjeden og har dermed også mer miljøgifter i seg enn dyr lengre ned i kjeden. Vi ser at storjo som livnærer seg på andre fugler har betydelig høyere nivåer av giftstoffer i blodet enn de som lever hovedsakelig av fisk, sier forsker Hallvard Strøm. Foto: Odd Harald Selboskar

..

Storjo spesialiserer seg på ulike byttedyr. I de mer nyetablerte koloniene spiser storjo mer andre fugler enn i de etablerte og større koloniene.  Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt

Den mektige sjøfuglen storjo oppholder seg kun i det nordøstlige Atlanterhavet. Her lever de i kolonier i de nordlige delene av De britiske øyer til Færøyene, Island, Norge med Svalbard og Nordvest-Russland.

Miljøgiftvariasjoner innad og mellom fuglekolonier

Tidligere forskning viser at det er store variasjoner i nivåer av enkelte miljøgifter hos storjo mellom og innen koloniene i Nordøst-Atlanteren. Men hvorfor miljøgiftnivåene har variert mellom fuglene, til og med i en og samme koloni, har vært et ubesvart spørsmål frem til nå.

I en nypublisert studie i Environmental Pollution har forskere undersøkt blodprøver fra mer enn 200 voksne storjo fra ulike deler av fuglens leveområder. Disse ble analysert for en rekke miljøgifter. Resultatene tyder på at det er storjoenes individuelle adferd som avgjør hvor høye nivåer av giftstoffer fuglene har i kroppen. 

Vi ser at storjo som livnærer seg på andre fugler har betydelig høyere nivåer av giftstoffer i blodet enn de som lever hovedsakelig av fisk. Dette gir klare indikasjoner på at det i stor grad er fuglenes individuell adferd, som migrasjonsstrategier og valg av diett, som avgjør hvor store mengder giftstoffer de tar opp i kroppen, sier sjøfuglforsker og medforfatter av studien, Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt.

Mer gift i fugler enn i fisk

Det har lenge vært kjent at konsentrasjonen av miljøgifter i viltlevende dyr øker jo lenger opp i næringskjeden dyrene befinner seg. Årsaken er at giftstoffer akkumuleres for hvert trinn i kjeden. Storjoen er en toppredator som lever hovedsakelig av fisk, men som også kan livnære seg på egg, unger og voksne fugler fra andre sjøfuglarter. Og sjøfugler, enten det er storjo, krykkje, havhest eller andre fuglearter, er øverst i næringskjeden. 

– Derfor er det ikke uventet at det blir funnet relativt høye verdier av miljøgifter i storjo, men det var underveis i studien overraskende at konsentrasjonen av slike stoffer varierte så mye både mellom og innenfor kolonier i Nordøst-Atlanteren.

Spesialiserer seg på byttedyr

Men hvorfor spiser noen storjo mer fugler enn andre?

– Vi ser at fuglene spesialiserer seg på ulike byttedyr. I de mer nyetablerte koloniene spiser storjo mer andre fugler enn i de etablerte og større koloniene, der spises det mer variaert, både fisk og fugl, sier Strøm.

Når en koloni er blitt stor skyldes det gjerne at de har hatt tilgang til varierte byttedyr, for storjo sitt tilfelle betyr det at de da har spist både fisk og fugl.

Det er spesielt krykkje og havhest som er "favoritter" til de fuglespisende storjoene. Strøm har gjennom årene drevet mye feltarbeid på Bjørnøya og selv sett det yrende fuglelivet på nært hold.

Hva er det storjo på Bjørnøya spiser?

 Bjørnøya har en stor koloni storjo og der spiser de både andre fugler og fisk.

Forskerne forventet å finne avtagende konsentrasjoner av miljøgifter med økende breddegrad dersom det er langtransport via atmosfæren og havstrømmer som i størst grad bestemmer miljøgiftkonsentrasjonen i storjo. Det viste seg imidlertid at konsentrasjonen av miljøgifter var høyest hos fuglene på Bjørnøya, den nest nordligste kolonien, noe som svekker hypotesen om at nærhet til forurensningskilden er viktigst for giftopptaket i fuglene.

Lenke til publikasjon: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0269749118324837?via%3Dihub