Nye midler til polarforskning i Arktis og Antarktis

Forskningsstøtte til seks nye klimaprosjekter nord og sør på kloden.

..

En fornøyd gjeng forskere og ledere kan se frem til nye midler som skal brukes til klimaforskning i de norske polarområdene til neste år. Fra venstre forskningsdirektør Nalân Koç, forsker Allison Bailey, prosjektleder Haakon Hop, seksjonsleder Elisabeth Isaksson, prosjektleder Laura de Steur, prosjektleder Agneta Fransson, forsker Gary Griffith, forsker Stephen Hudson og prosjektleder Heli Routti. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

,,

Forskerne Geir Moholdt (t.v.), prosjektleder Laura de Steur og forsker Tore Hattermann retter blikket mot isbremmene i Antarktis i det ene av prosjektene som har fått støtte. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

,,

Norges nye isgående forskningsfartøy "Kronprins Haakon" spiller en viktig rolle i flere av prosjektene som nå er gitt støtte fra Norges forskningsråd. Skipet er nå på vei sørover for tokt i Antarktis i 2019. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

--

I et av prosjektene spiller dyreplankton en viktig rolle for å studere tilpasninger som følge av klimaendringer. Her viser prosjektleder Haakon Hop frem en bøtte med plankton som ble hentet opp under fjorårets MOSJ-toktet med RV Lance til Svalbard. Under toktet ble det tatt prøver av sedimenter fra bløtbunn for å finne ut hvordan klimaet i Arktis har endret seg de siste 2000 år. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt

,,

Forskningsrådet ga penger til videre forskning på isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land. Dette bildet er fra tidligere forskning på Fimbulisen, i 2009 og 2010, da forskere studerte massebalansen, smelting og sirkulasjon i havet på undersiden av den flytende isen. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt

Det ble en hyggelig avrunding på forskningsåret for Norsk Polarinstitutt da det nylig ble kjent at Norges forskningsråd gir instituttet støtte til seks nye forskningsprosjekter i Arktis og Antarktis.

Prosjektmidlene gis til tre polhav- og økosystemprosjekter i Arktis og til tre prosjekter i Antarktis som Polarinstituttet enten leder eller er sterkt involvert i.

Jeg er kjempefornøyd med tildelingene. Det viser at forskerne våre er i forskningsfronten både i Arktis og i Antarktis, sier forskningsdirektør Nalân Koç.

Forskningsrådet delte ut 870 millioner kroner i Fri prosjektstøtte til 107 prosjekter som alle skal starte i 2019, og Norsk Polarinstitutt fikk ca 46,8 millioner av disse midlene.

8 prosent av søkerne fikk støtte

Totalt ble det søkt om vel 10,7 milliarder kroner i prosjektmidler for 2019. Det tilsvarer hele Forskningsrådets budsjett, og mer til. Til sammen mottok Forskningsrådet 1280 søknader om fri prosjektstøtte. Det gir en innvilgelsesprosent på drøyt 8 prosent.

Det ble også lyst ut midler i MARINFORSK-programmet til Forskningsrådet, hvor 11 av 72 søknader (15 prosent) ble innvilget, og Norsk Polarinstitutt fikk tilslag på en av disse.

Prosjektene som Norsk Polarinstitutt leder eller er involvert i og som fikk midler fra Norges forskningsråd er:

Forskning i Arktis

  • Freshwater export in an era of Arctic ocean freshening and sea ice decline (10 millioner).
  • Integrated Risk Assessment Framework for Evaluating the Combined Impacts of Multiple Pressures on Arctic Ecosystems (Prosjektet ledes av NILU og fikk totalt 20 millioner derav 6,1 millioner til Polarinstituttet).
  • Arctic Marine Evolution: Using local adaptation to infer future evolutionary responses of Calanus copepods to a changing environment (6,7 millioner/MARINFORSK).

Forskning i Antarktis

  • Southern Ocean phytoplankton community characteristics, primary production, CO2 flux and the effects of climate change (4 millioner).
  • Blue Ice Oases of Microbial Life on the Antarctic Ice Sheet environment (10 millioner, prosjektet ledes av Universitetssenteret på Svalbard).
  • Ocean-ice shelf Interaction and channelized Melting in Dronning Maud Land (nesten 10 millioner).

Forskningsskipet FF « Kronprins Haakon» får nøkkelrolle i sør

Et av Antarktis-prosjektene som gis støtte er studier av Sørishavets planteplanktonsamfunn, primærproduksjon, CO2-utveksling og effekter av klimaendringer. Prosjektet skal utveksle oseanografiske data og kunnskap mellom forskningsmiljøer i Sør-Afrika og Norge. Ved hjelp av målinger og observasjoner fra det Sør-Afrikanske forskningsskipet SA «Agulhas» og vår egen FF «Kronprins Haakon», som nå er på vei sørover til tokt i Antarktis, er målet å skaffe ny klimadata og kunnskap fra et relativt lite utforskede havområde i Dronning Maud Land i Antarktis.

Tverrfaglig samarbeid mellom forskere fra begge landene er et godt utgangspunkt for å bringe frem gode og relevante data, sier prosjektleder og seniorforsker Agneta Fransson fra Norsk Polarinstitutt.

Et annet Antarktis-prosjekt som i denne runden gis støtte fra Forskningsrådet er «Ocean-ice shelf Interaction and channelized Melting in Dronning Maud Land». Her rettes søkelyset mot de prosesser som bidrar til issmelting på bunnen av isbremmene Fimbulisen og Nivlisen i Dronning Maud Land.

Vi skal forsøke å forstå hvordan smelting under isbremmene virker i dag og hvordan dette kan endre seg i framtiden, forteller prosjektleder og forsker Laura de Steur.

Prosjektet skal bruke data fra tre rigger (målere) som har vært plassert under isbremmen Fimbulisen siden 2010, i tillegg til tre nye havrigger som skal settes ut utenfor Fimbul- og Nivlisen i mars neste år i forbindelse med toktet med FF «Kronprins Haakon». Forskningen skal kombineres med glasiologidata fra radar som står både på Fimbulisen og Nivlisen, høytoppløst numerisk modellering og data fra fjernmåling.

Calanus under lupen

I prosjektet Arctic Marine Evolution: Using local adaptation to infer future evolutionary responses of Calanus copepods to a changing environment skal forskerne undersøke potensialet hos dyreplankton-artene raudåte (Calanus finmarchicus) og ishavsåte (Calanus glacialis) for tilpasninger til endrede miljøforhold (pH, temperatur, saltholdighet) som følge av klimaendringer.

Vi planlegger å ta prøver fra lokale populasjoner av Calanus fra fjorder på Svalbard og på fastlandet fra Balsfjorden i nord til Lurefjorden i sør, og utføre ulike typer analyser og målinger i laboratoriet, sier prosjektleder og seniorforsker Haakon Hop.

Les mer om prosjektene som fikk midler: https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/107_nye_FRIPROprosjekter/1254038118016?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk