Seler på Svalbard elsker isbrefronter

Foran tidevannsbreene på Svalbard trives seler ekstra godt, her dykker de ned på helt bestemte steder foran breen, akkurat der smeltevannet fra breen renner ut nede i havdypet, på jakt etter godbiter. Men varmere klima gjør at isbreene smelter raskere og truer matfatet til selene.

Alistair Everett

Isbreforsker Alistair Everett har sammen med forskerkolleger fordypet seg i sammenhengen mellom smeltevann fra isbreer og dyreliv på Svalbard. Resultatet ble i høst publisert i det anerkjente tidsskriftet Scientific Reports. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

..

Innerst i Kongsfjorden på Svalbard reiser Kronebreen seg som en stupbratt fjellvegg. Breen strekker seg ut i sjøen og er et populært leveområde for sjøfugler og seler om sommeren, når breen smelter. Nå vet forskerne med sikkerhet hvorfor dyr trives så godt ved brefronten. På bildet ser vi krykkjer som beiter på overflaten av sjøen der hvor elven kommer ut under breen. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

..

I flere måneder svømte fem ringseler rundt i Kongsfjorden på Svalbard, med målere limt fast til kroppen for å skaffe forskningsdata. Når selene skifter pels etter ett år, faller også senderne av. Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

nn

Det er risikofylt for mennesker å oppholde seg nær isbreer som stadig kalver og sender enorme isblokker ned i havet. På bildet ser vi Kronebreen kalver. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

,,

Varmere klima og ditto mindre havis skaper problemer for ringseler. På Svalbard er det observert at ringselen på vestkysten ikke har hatt tilstrekkelig med is for normal reproduksjon siden 2005, og det er rimelig å anta at bestanden minker. På bildet ser vi en ringselunge på isflak foran Conwaybreen. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

Innerst i Kongsfjorden på Svalbard reiser Kronebreen seg som en stupbratt fjellvegg. Breen strekker seg ut i sjøen og er et populært leveområde for fugler og seler om sommeren når breen smelter. I en ny studie har forskere studert dyrenes adferd og forholdene i vannmassene inne ved brefronten.

Hvorfor er tidevannsbreene populære? 

Tidevannsbreer er breer med fronter som ender rett i havet, oftest inne i fjorder. Disse breene har betydelig innflytelse på fjordsirkulasjonen. Kronebreen er en tidevannsbre.

I smeltesesongen om sommeren vil elvene som dannes under tidevannsbreene renne ut under havoverflaten og danne en smeltevannssøyle, på engelsk kalt for "plumes".

Den lave tettheten til dette ferskvannet fører til at dette stiger raskt opp mot overflaten i det saltere fjordvannet som har høyere tetthet. Denne oppstrømningen trekker inn sjøvann fra ytre deler av fjorden.

Næringsrike leveområder

Ferskvannssøylen påvirker fjordøkosystemer på to måter. Små organismer transporteres til overflaten i ferskvannsoppstrømningen. I tillegg forsterker det stigende ferskvannet fjordsirkulasjonen. Det trekkes inn sjøvann fra lengre ute i fjorden, noe som sørger for en kontinuerlig tilførsel av dyreplankton og næringsstoffer til brefronten. Brefronter er derfor viktige næringsområder for sjøfugl og sjøpattedyr.

Ved Norsk Polarinstituttet har forskeren Alistair Everett fordypet seg i sammenhengen mellom smeltevann fra isbreer og dyreliv på Svalbard. Forskningen er gjort i Kongsfjorden på Svalbard, og utført av forskere innen glasiologi, biologi og geofysikk fra Polarinstituttet og samarbeidende institusjoner. Resultatet ble i høst publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Seler samlet inn forskningsdata

Det er livsfarlig for mennesker å være nær inntil en isbre, som stadig kalver og sender enorme isblokker ned i havet. Men forskerne visste råd. Biologene i teamet utstyrte ringseler med satellittsendere som blant annet måler saltholdighet og temperatur i vannmassene de svømmer gjennom.

I flere måneder svømte fem ringseler rundt i Kongsfjorden og foretok målinger for forskerne.

– Selene dykket dypt ned på steder og nær brefronten hvor vi mennesker ikke kommer til. Dataene de samlet inn ga oss unik innsikt i prosessene som foregår foran brefrontene, forteller Everett.

I artikkelen beskriver Everett og kollegene hvordan selene dykket ned på helt bestemte steder foran breen, akkurat der smeltevannet fra breen renner ut nede i havdypet. Her finner selene mat fordi smeltevannet stiger opp mot overflaten og erstattes av næringsrikt sjøvann ved bunnen.

Krympende breer – dårlig nytt for seler 

Everett og kollegaene brukte en avansert datamodell med støtte fra data som selene samlet inn til å finne at smeltevannet typisk drar med seg ti til hundre ganger så mye sjøvann når det stiger opp til overflaten. I praksis betyr det at det trekkes varmere fjordvann inn mot brefronten, noe som får isbreen til å smelte enda raskere.

Dersom Kronebreen på Svalbard trekker seg tilbake som følge av smelting, og havner på land, slik mange andre breer har gjort, er det dårlig nytt for selene. De mister en viktig kilde til mat.

I tillegg til den negative effekten økt issmelting har, så vil det påvirke økosystemet som er etablert i området, og som de større dyrene er blitt avhengig av som matkilde, forklarer Everett.

Global oppvarming har ført til tilbaketrekking av tidevannsbreene rundt Svalbard. For ringselen blir dette nok et problem forårsaket av klimaendringene.

Ringselen er avhengig av is, spesielt landfast havis i fjorder foran isbreer, for å kunne opprettholde sitt levesett. Ringselene føder ungene sine i snøhuler på isen, gjennomfører hårfelling på isen og hviler på isen, og finner i stor grad sin mat i tilknytning til isen. På Svalbard er det observert at ringselen på vestkysten ikke har hatt tilstrekkelig med is for normal reproduksjon siden 2005, og det er rimelig å anta at bestanden minker.

Du kan laste ned artikkelen her:

Everett, A. J. Kohler, A. Sundfjord, K.M. Kovacs, T. Torsvik, A. Pramanik, L. Boehme, & C. Lydersen. Subglacial discharge plume behaviour revealed by CTD-instrumented ringed seals. Scientific Reports, 8:13467, doi:10.1038/s41598-018-31875-8