Signerte nytt miljøsamarbeidsprogram mellom Russland og Norge

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den russiske naturressurs- og miljøvernministeren Dmitrij Kobylkin signerte nylig et nytt miljøsamarbeidsprogram under møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen.

ss

Forurensningen fra Nikel, tiltak mot forsøpling av havet og radioaktiv forurensning og virkningen av klimaendringer i Arktis var noen av sakene som ble drøftet i Russland. Dette bildet er tatt i forbindelse med forskning på havis i Barentshavet. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstitutt

..

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den russiske naturressurs- og miljøvernministeren Dmitrij Kobylkin signerte et nytt miljøsamarbeidsprogram under møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Foto: Ellen Øseth / Norsk Polarinstitutt

ss

– Miljøvernsamarbeidet mellom Russland og Norge innenfor havmiljø har høyt prioritet, understreker seniorrådgiver John Richard Hansen. Han var en av to representanter fra Polarinstituttet som deltok på samarbeidsmøte i Moskva. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

ss

Det er enighet mellom Russland og Norge at det er behov for økt satsing på overvåking og bestandsstudier av utvalgte arter, især ismåke (bilde). 
Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt

s

I miljøsamarbeidsprogrammet legges det vekt på samarbeidet om marine arter, som hvalross og is-avhengige hval og selarter fordi de gir viktig informasjon til havmiljøprosjektene i det bilaterale samarbeidet. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt

Forurensningen fra Nikel, tiltak mot forsøpling av havet og radioaktiv forurensning og virkningen av klimaendringer i Arktis var noen av sakene som ble tatt opp på møtet.

Samarbeid om helhetlig forvaltning

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fremhevet at Norge og Russland har et spesielt ansvar for å sikre et godt miljø og en ansvarlig utnyttelse av ressursene i Barentshavet gjennom samarbeid om helhetlige forvaltningsplaner for havområdene. Elvestuen understreket også viktigheten av en felles satsing for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast, og for bevaring av felles dyrearter som er ekstra sårbare for de dramatiske klimaendringene i Arktis.

– Naturressurs- og økologiminister Dmitrij Kobylkin sa at miljøvernsamarbeidet mellom Norge og Russland er en viktig stabiliseringsfaktor som bidrar til utvikling av infrastruktur for turisme, forsterking av et system over vernede områder, vern av de unike økosystemene i Barentshavsområdet og bevaring av kulturminner, forteller seniorrådgiver John Richard Hansen fra Norsk Polarinstitutt.

John Richard Hansen og seksjonsleder Ellen Øseth representerte Norsk Polarinstitutt på møtet.

Den russiske delegasjonen ble ledet av naturressurs- og miljøvernminister Dmitrij Nikolajevitsj Kobylkin. Fra norsk side deltok representanter fra Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fylkesmannen i Finnmark, og representanter for den norske ambassaden.

Felles miljøstatusrapport

På møtet ble det vedtatt et nytt treårig arbeidsprogram under kommisjonen for perioden 2019-2021.

Norsk Polarinstitutt vil holde frem med å ha en sentral rolle i gjennomføring av arbeider innenfor havmiljø og biodiversitet.

Miljøvernsamarbeidet innenfor havmiljø har høyt prioritet, og utvikling av økosystembasert, helhetlig havmiljøforvaltning for hele Barentshavet er et felles mål, sier Hansen.

Samarbeidspartene vil fortsette arbeidet å publisere felles miljøstatusrapport for Barentshavet, og offentliggjøre denne igjennom den norsk-russiske miljødataportalen barentsportal.no, forteller Hansen.

– Videre vil det legges vekt på å utvikle samordnet miljøovervåking for hele Barentshavet, og legge frem felles kunnskap om særlig verdifulle områder i hele havområdet.

Biologisk mangfold

Innenfor biologisk mangfold vil samarbeidet ha fokus på beskyttelse av sårbare og truede arter, hvor både Norge og Russland har forvaltningsansvar.

– Det er enighet om at sjøfuglbestandene i Barentshavet er sårbare for klimaendringer og miljøgifter, og at det er behovet for økt satsing på overvåking og bestandsstudier av utvalgte arter, især ismåke. Samarbeidsprosjektet SEATRACK, som har som formål å kartlegge sjøfuglenes arealbruk, skal følges opp. Dessuten vil det i arbeidsprogrammet legges vekt på samarbeidet om marine arter, som hvalross og is-avhengige hval og selarter fordi de gir viktig informasjon til havmiljøprosjektene i det bilaterale samarbeidet, opplyser Hansen.

Vil redusere omfanget av marin forsøpling

Det ble på kommisjonsmøtet enighet om å etablere et samarbeid om reduksjon av marin forsøpling, og starte arbeidet med å utveksle informasjon om status, kilder og overvåking av marin forsøpling og mikroplast, og om relevante tiltak som partene kan gjennomføre for å redusere omfanget av denne forurensningen i havmiljøet.

Klimaendringene i Arktis var også tema på møtet. Ministrene fikk presentert et norsk-russisk prosjekt om sammenstilling av klimadata fra Svalbard og Frans Josef Land. Prosjektet er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og det arktiske og antarktiske forskningsinstitutt (AARI) i St. Petersburg.

Møtet foregikk i Moskva og var det 20. møtet i den norsk-russiske miljøkommisjonen. Miljøsamarbeidet med Russland har pågått siden 1992.