Fra varmt til verre på Svalbard

En ny rapport oppsummerer og forklarer konsekvenser som de pågående klimaendringer på Svalbard påfører dyr og natur.

sw

Milde og våte vintre gjør livet vanskelig for de hardføre artene på Svalbardtundraen. Regn på snø blir til is på bakken og danner et panser mot vegetasjonen som plantespiserne lever av. Det fine samspillet mellom artene på tundraen endres og dyrene dør. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

ss

På Svalbard overvintrer bare fire varmblodige landlevende dyrearter. Dyresamfunnet består av de to stedegne artene, svalbardrein og svalbardrype, en lokal innført bestand av østmarkmus og rovdyret og åtseleteren, fjellrev. Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt

sdd

Stephen Hudson er medforforfatter i MOSJ-rapporten om klimaendringene på Svalbard og Therese Sigurdsen er MOSJ-koordinator, begge arbeider ved Norsk Polarinstitutt.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

dd

Zeppelinobservatoriet, ved Ny-Ålesund på Svalbard, ligger i et urørt, arktisk miljø, langt unna vesentlige forurensningskilder. Beliggenheten gjør at bservatoriet er ideelt for overvåkning av og forskning på globale atmosfæriske gasser og langtransportert forurensning.  Foto: Helge Tore Markussen / Norsk Polarinstitutt

dd

Isbreer på Svalbard mister mer is gjennom smelting og kalving enn hva de legger på seg. Dette tapet av masse og areal endrer landskapet og bidrar til havnivåstigning. På bildet ser vi breene Petermannbreen, Perthesfjella og Johansenbreen. Foto: Anders Skoglund / Norsk Polarinstitutt

I rapporten fastslåes det at klimaet på Svalbard har blitt vesentlig oppvarmet de siste tiårene og det er heller ingen indikasjoner på at oppvarmingen vil avta i styrke. Klimaendringene skyldes både menneskeskapte faktorer og naturlige variasjoner.

Det er Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ) som gir ut rapporten. MOSJ er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge og har en viktig funksjon i å fremskaffe et grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås.

Dataene som presenteres i rapporten kommer fra ulike institusjoner som utfører overvåking i Norge, og baserer seg på forskning innenfor atmosfæriske- og landbaserte studier. Forfatterne bak rapporten er forskere fra Meteorologisk institutt og Norsk Polarinstitutt.

– Endringene som vi beskriver er først og fremst drevet av globale utslipp av klimagasser. Forskrifter for Svalbard, som gjelder forbud mot tungolje som drivstoff i skip, og restriksjonene på snøscootertrafikk, bidrar til å redusere lokale effekter, men det er også viktig å få globale tiltak på plass for å bremse utslipp av klimagasser, sier medforfatter og forsker Stephen Hudson fra Norsk Polarinstitutt.

Rapportens konklusjoner:

  • Svalbard erfarer mer nedbør i form av regn nå enn for få år siden på Svalbard. Regnet blir til snø som fører til dannelse av islag på bakken og gjør beiting vanskeligere for reinsdyr, fjellrev, rype og østmarkmus, som er de landbaserte dyrene på Svalbard.
  • Den totale nedbørsmengden forventes å øke.
  • Konsentrasjonen av de fleste drivhusgasser fortsetter å øke.
  • Langbølget (infrarød) stråling fra atmosfæren til jordoverflaten om vinteren har økt siden 1990-tallet.
  • Tidspunktet på våren når albedoen faller under en viss terskel som indikerer at snøen har smeltet, kommer tidligere og tidligere.
  • Jordtemperaturen i permafrosten øker i alle dybder ned til 80 meter.
  • Noe permafrost i lavtliggende fjellområder forventes å tine helt mot slutten av dette århundret, men de fleste områdene på Svalbard vil fortsatt ha permafrost.
  • Økningen i jordtemperatur og dybden av det aktive laget kan føre til utslipp av drivhusgassene karbondioksid (CO2) og metan (CH4) som nå er lagret i de frosne jordmassene.
  • Samlet mister isbreer på Svalbard mer is gjennom smelting og kalving enn hva de får tilført fra nytt snødekke. Dette tapet av masse og areal endrer landskapet og bidrar til havnivåstigning.
  • Forlengelse av smeltesesongen og varmere somre i de kommende tiårene vil trolig fortsette, noe som vil føre til økt bresmelting.

MOSJ har fokus på miljøinformasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Det foregår derfor betydelig mer miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen enn det som inngår i MOSJ.

Videre benytter MOSJ et utvalg av sentrale indikatorer fra de ulike tematiske programmene og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer. Det kan skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.

– God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke, altså hvilke metoder som er best egnet. I tillegg trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer, forklarer MOSJ-koordinator ved Norsk Polarinstitutt, Therese Sigurdsen.

– Overvåkning av klimaendringene og effektene på Svalbard er nødvendig for å evaluere de nasjonale miljømålene i tiden fremover. Dette er særlig viktig siden klimaendringene i norsk del av Arktis er langt større enn det globale gjennomsnittet, understreker hun.

Her kan du laste end MOSJ-rapporten: An assessment of MOSJ: environmental staus for atmospheric and terrestrial climate in Svalbard and Jan Mayen