Kunstnere i felt
Før det ble vanlig å ta med seg fotoapparat på felt og tokt, deltok ofte kunstnere eller illustratører på ekspedisjoner for å dokumentere natur og dyrelivet i polare områder. Dette for å sikre mer naturtro motiver enn det som hadde vært tilfelle tidligere, da kunstnere fikk beskrevet hvordan det var i polare områder fra folk som hadde vært der, og tegnet ut fra dette. Resultatet kunne bli svært dramatisk.
Fridtjof Nansen
Etter kameraets inntog fortsatte kunstnere å delta i ekspedisjoner, men mer sporadisk. Fridtjof Nansen, en av Norges store polarhelter som krysset Grønlandsisen i 1888 og som dro med Fram i Polhavet i 1893-96 tegnet og malte fra sine ekspedisjoner. I 1888 hadde Kodak laget et kamera med negative tørrplater, som var enkel å betjene (Du trykker på knappen, vi gjør resten...). Dette kameraet ble raskt anvendt på ekspedisjoner, men til tross for mulighetene fotografiet ga, ville Nansen tegne og male sine motiver underveis. I bøkene som ble gitt ut i etterkant av ekspedisjonene vises både foto og Nansens egne tegninger/illustrasjoner, samt illustrasjoner av profesjonelle kunstnere.
Fotografering
Etter Nansens ekspedisjoner ble det mer vanlig å ha med fotograf og kamera på ekspedisjoner. Det var viktig å reise rundt og holde fordrag fra ekspedisjonene når man var tilbake, og da var bildene en viktig del av det. Det samme gjaldt for bokutgivelser fra ekspedisjonene. Det var få som hadde vært i de polare områdene, og nysgjerrigheten var stor på hvordan det så ut i disse kalde områder, og hva slags dyreliv en kunne finne der.
I fotografiets spede barndom var det først landskapsfotografering og portrettfotografering (i studio) som var vanlige. Kameraets lange lukkertid la begrensning for bruken av kameraet. Etter hvert som kameraet utviklet seg, ble det mulig å ta situasjonsbilder som viste folk i aktivitet. De norske Svalbardekspedisjoner, og senere Norges Svalbard og Ishavsundersøkelser (NSIU – som senere ble Norsk Polarinstitutt) tok allerede i 1906 i bruk kameraet i forbindelse med kartlegging. Det ble tatt serier med bilder som kunne settes sammen til panoramaer, og som ble brukt for å tegne kart etter. Alle som deltok i ekspedisjonene fotograferte, både topograf, geolog og assistenter. Til tross for dette, var det fortsatt kunstnere som deltok sporadisk på disse ekspedisjonene utover på 20- og 30-tallet. Siden ble de også borte.
Ny tid for kunstnere
Etter at Norsk Polarinstitutt ble besluttet flyttet til Tromsø i 1993 tok seniorforsker Stig Falk-Petersen opp tradisjonen med å invitere kunstnere med på tokt. De to første kunstnerne som var på forskningsskipet RV «Lance» var den Tromsøbaserte fotografen Hinrich Bäsemann og Werner Hannappel fra Tyskland, som etter toktet hadde en stor utstilling på det kjente Galerie Michèle Chomette, Paris i 1998. Siden den tid har det vært en rekke kunstnere med på tokt som har vært representert på flere gallerier og i kunsttidsskrifter med bilder knyttet til forskningen ved Norsk Polarinstitutt. I 2007 ble dette profesjonalisert gjennom et samarbeid mellom Tromsø Kunstforening, Troms Fylkeskultursenter og et forskernettverk knyttet til Polarinstituttet, ARCTOS. Prosjektet har fått navnet PolArt. Gjennom en åpen utlysning inviteres unge kunstnere til å delta på forskningstoktene som Norsk Polarinstitutt gjennomfører i Arktis.
PolArt
Hvert år får fire kunstnere muligheten til å delta på forskningstokt, med påfølgende arbeidsopphold på gjesteatelier på Tromskysten og utstilling i Kunstforeningen i januar det påfølgende året. For fjerde år på rad arrangerte Tromsø Kunstforening utstillingen PolArt vinteren 2011 i samarbeid med Norsk Polarinstitutt og Troms Fylkeskultursenter. Fire unge kunstnere viste frem kunstverkene sine etter at de har deltatt på forskningstokt i havområdene rundt Svalbard i samarbeid med forskernettverket ARCTOS. Kunstnerene som var med i 2011 var Vigdis Fjellheim, Trygve Luktvasslimo, Randi Nygård og Fredrik Strid.