Polarhistorie

Det norske engasjementet i polarområdene er stort, og har vært det lenge. Som det eneste landet i verden har Norge landområder og territorialkrav både i Arktis og Antarktis. Derfor er polarhistorien også en viktig del av vår kulturarv. Det polare og «det nordlige» har dessuten fungert som et mektig reservoar for våre nasjonale symboler.

Norsk Polarinstitutt skal bidra til en bredere forståelse av Norges rolle i polarområdene og øke kunnskapen om polarvitenskapenes betydning og Polarinstituttets historiske forutsetninger. Instituttet har egen polarhistoriker, Harald Dag Jølle, og en utstrakt samling av foto og litteratur fra tidligere tider.

Nansen-Amundsen-året 2011

Nansen-Amundsen-året 2011I 2011 sammenfaller to jubileer av stor betydning for Norge: Det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født og 100 år siden Roald Amundsen, sammen med sine fire menn, nådde Sørpolen som de første.

For å få en felles overbygning på jubileumsåret har Regjeringen besluttet etableringen av Nansen–Amundsen-året 2011. Målet for jubileet er å utbre kunnskap om og engasjement rundt Nansen og Amundsens liv og virke. Rollene som nasjonsbyggere og polarhelter og innsatsen på de vitenskapelige og litterære områdene skal belyses, i tillegg til Nansens innsats på det humanitære området og hans rolle som diplomat og politiker.

Norsk Polarinstitutt tok initiativ til å feire disse to jubileer og fikk høsten 2008 mandat fra Det interdepartementale polarutvalget til å kartlegge initiativ som planlegges i forbindelse med jubileumsåret 2011. Regjeringen besluttet å opprette et sekretariat for den offisielle jubileumsmarkeringen, og dette er lagt til Norsk Polarinstitutt. Jubileet planlegges og gjennomføres i samarbeid med relevante fagmiljøer og andre aktører som kan bidra på en vesentlig måte. Styringsgruppen ledes av Justisdepartementet.

Polarhistorie.no

norsk polarhistorie på nettNettstedet Norsk polarhistorie på nett ble til gjennom et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Troms Fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Disse prosjekteierne satt med mye polarhistorisk materiale som de ville formidle til allmennheten, og gikk derfor sammen for å muliggjøre dette.

Prosjektet fikk tilskudd fra ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Dette er en av de største satsningene til ABM-utvikling når det gjelder utvikling av digitale kunnskapsbaser.

Del denne siden:
Facebook Twitter E-post Skriv ut