Formidlingsprosjekter
Sørpolen 1911–2011
Hundre år etter at Roald Amundsen og hans menn forlot Framheim med kurs mot Sørpolen, vil en norsk ekspedisjon gjøre det samme. Direktør Jan-Gunnar Winther og polarhistoriker Harald Dag Jølle fra Norsk Polarinstitutt får følge av Vegard Ulvang og Stein P. Aasheim på jubileums-ekspedisjonen, som først og fremst er et formidlingsprosjekt.
Ekspedisjonen er et av prosjektene i Nansen-Amundsenåret 2011, som blir en offisiell markering av at det er 100 år siden Amundsen var førstemann på Sørpolen og at det er 150 år siden Fridtjof Nansen ble født.
Gjennom TV-ruta, Internett og bokutgivelse ønsker deltakerne å bruke turen til å formidle ulike sider ved polarområdene til et stort publikum. De vil reflektere over forutsetningene for at Amundsen ble førstemann på Sørpolen i 1911, spørre hvordan polarområdene har blitt en del av norsk identitet og selvforståelse og diskutere hvilken betydning områdene vil få for framtida – for å forstå jordas klimautvikling. Laget er derfor satt sammen av noen av Norges fremste representanter for det Nansens og Amundsens ekspedisjoner dreide seg om: skiløping, vitenskap og eventyr.
Amundsens ekspedisjon vil være en rød tråd gjennom hele jubileumsekspedisjonen. Gjennom Amundsens dagbok fra 1911 vil deltakerne dag for dag forholde seg til hans framdrift og opplevelser på vei mot 90 grader sør. «2011-kopien» vil også kaste nytt lys over dramaet som innledet Sørpol-ferden i 1911: En ekspedisjon som egentlig skulle nordover for å virkeliggjøre Nansens visjon om klimaforskning og utforskning av Polhavet. Amundsen illustrerer med største tydelighet spenningen mellom vitenskap, eventyr og rekordjakt i polarområdene.
Se skoleoppgaver i forbindelse med ekspedisjonen Sørpolen 2011.
Det arktiske system
«Det arktiske system» er en nettside og et skolehefte som legger vekt på den norske delen av Arktis – som et sammenhengende natursystem. Det forklarer hvorfor det er viktig å drive forskning og miljøovervåkning nettopp her, og hvordan utviklingen i Arktis henger sammen med utviklingen i andre deler av verden.
Prosjektet var et formidlings- og undervisningsprosjekt under «Det internasjonale Polaråret 2007-08», støttet av Norges forskningsråd. Det baserer seg på kunnskap fra naturvitenskapen, spesielt fra utvalgte Polarår-forskningsprosjekter. Målet er å øke kunnskapen om og interessen for polarforskning hos så mange som mulig, fra media til skolelever, beslutningstakere og andre interesserte. Norsk Polarinstitutt var ansvarlig for prosjektet. Instituttets kommunikasjonsmedarbeidere har samarbeidet med egne forskere, forskere og medarbeidere fra Universitetet i Tromsø, met.no, NTNU, NINA, NGU, Havforskningsinstituttet og Tromsø museum, i tillegg til ungdommer fra TVIBIT ungdomshus og utvalgte skoler.
Vi sender ut hefter til både skole og privatpersoner -
Fotodokumentasjon av norsk polarforskning gjennom 50 år
Formidlingsprosjektet «From IGY to IPY» viste gjennom fotografier hvilken forskning som ble utført i Arktis og Antarktis i perioden 1956 til 2008. Prosjektet var finansiert av Forskningsrådet - Det norske IPY-sekretariatet.
Det har foregått mye viktig vitenskapelig forskning i polare områder, og Norge har vært aktiv både i nord og i syd. Fra forrige storsatsing på polarforskning under det internasjonale geofysiske år (IGY) i 1957-58 frem til inneværende Polarår (IPY) har både metoder, logistikk, utstyr og deltakere endret seg. Politisk har også rammene rundt polarforskningen endret seg. Den kalde krigen satte en del føringer for forskningen hvor man ikke bare skulle forske, men også overvåke. Dette førte til mange små «episoder». I dag preges forskningen av utstrakt samarbeid på tvers av landegrensene.
På Svalbard var det frem til 1980-tallet geologi og kartlegging som sto i fokus for norsk forskning. Mulige geologiske forekomster skulle kartlegges, og både olje- og kullfunn var av stor interesse. I tillegg skulle sjø- og landområder kartlegges. På 1980-tallet dreide fokuset over på biologi, og det er fortsatt en viktig del av den forskningen som skjer i dag. Det siste tiåret har det blitt større fokus på klimaforskning, noe som i dag er det viktigste satsingsområdet.
Den første ekspedisjonen til Antarktis – ekspedisjonen Norway Station – er særdeles spennende. Dette var en ekspedisjon som gikk over flere år og som ble avsluttet i 1960. Det ble gjort mange vitenskapelige funn, og det ble lagt stor vekt på å kartlegge Dronning Maud Land som er det norske kravområdet i Antarktis. Takket være denne ekspedisjonen fikk Norge en fremtredende rolle i forvaltningen av Antarktis, noe som sikret Norges stilling som polarnasjon også i syd. Til tross for dette var ikke Norge villig til å finansiere flere ekspedisjoner til Antarktis utover på 60-tallet, i stedet fikk Norsk Polarinstitutt sendt norske forskere med amerikanerne til Antarktis. Først i 1968-69 dro Norge med en ny ekspedisjon til Antarktis og etablerte Norway Camp. Siden den gang har det vært jevnlige norske sommerekspedisjoner i samarbeid med andre land som Sør-Afrika, USA, og de senere år med Finland og Sverige.