Norsk Polarinstitutt i sør

Ved Troll utføres meteorologiske og atmosfæriske målingar, og den er base for Polarinstituttets forskingsprogrammers feltekspedisjonar. Tor er ein feltstasjon som nyttast for ornitologiske studium. Troll ble bygget i sesongen 1989-90 og ombygd og utvida til heilårsstasjon i 2005. Omtrent fem personar overvintrar årlig på Troll, som ble innvia av Dronning Sonja i februar 2005.

Ved same anledning opna dåverande miljøvernminister Hareide flystripa Troll Airfield, som Norsk Polarinstitutt har laga på blåisen i nærleiken av Troll. Flystripa er et resultat av et samarbeid mellom elleve statar, og den aukar både tilgjenge og sikkerheita for personell som oppheld seg i Antarktis.

NARE – Norwegian Antarctic Resarch Expeditions

Norsk Antarktis-ekspedisjon 2000/2001. Dykkarar frå Sintef tok lysintensitetsmålingar under isen for å berekne primærproduksjon av algar. Nysgjerrige pingvinar strømmer til for å hjelpe på Trolltunga i Dronning Maud Land. Foto: Tor Ivan Karlsen, Norsk Polarinstitutt

I Antarktis har Norsk Polarinstitutt arrangert ekspedisjonar jamleg sida 1976. NARE (Norwegian Antarctic Resarch Expeditions) er ein ekspedisjonsramme som legg til rette for gjennomføring av all statlig finansiert antarktisforsking. Hovudformålet med NARE er å innhente kunnskap for å betre forstå naturlige og menneskeskapte globale klimaendringar. Forskingsprosjekta fokuserer på biologi, glasiologi, paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), fysisk oseanografi og miljøovervaking.

De fleste NARE-aktivitetane finner sted i den sør-atlantiske sektor av Antarktis, meir bestemt på Bouvetøya, i den austlige del av Weddellhavet og i Dronning Maud Land.

Lange tradisjonar

«Norway Station»-ekspedisjonen (1956-60) var Noregs bidrag til Det internasjonale geofysiske år. Dei forska på geofysikk og meteorologi, og dette feltlaget hadde i 1957 som mål å kartleggje fjellpartiet Fimbulheimen. Foto: Sigurd Helle, Norsk Polarinstitutt

Norsk forsking i Antarktis har lange tradisjonar. Så tidlig som i 1920- og 1930-årene drev nordmenn omfattande forsking i Antarktis, for det meste på ekspedisjonar som kombinerte kvalfangst og forsking. Etter andre verdskrig ble det større fokus på vitskapelig aktivitet og to viktige mål i Noregs Antarktisforsking vert nådd: den felles norsk-britisk-svenske Maudheimekspedisjonen frå 1949 til 1952 og etableringa av «Norway Station» i Dronning Maud Land (1956-60) i forbindelse med det internasjonale geofysiske år i 1957- 1958.

Noreg var dessutan aktiv i etableringa av den internasjonale komiteen for forsking i Antarktis, Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) og var raskt ute når det gjaldt å ratifisere Antarktistraktaten i 1959.