Unike polare landskapsformer

Tilstedeværelsen av isbreer og permafrost i polare strøk fører til spesielle geologiske prosesser for avsetning av sedimeneter og for sortering av stein, grus og sand som er typisk for disse områdene. De viktigste av disse prosessene er illustrert her.

  • Glasiale elvesletter og elvedelta

    Glasiale elvesletter strekker seg fra fronten av en isbre til kysten. De ligger enten i bunnen av U-daler foran dalbreer, eller danner vide sletter i fronten av innlandsisen. Hvor elvesletter kommer ut av en dal og møter kysten, kan det utvikle seg et elvedelta.

  • Moreneformer

    Morene er et samlebegrep for usortert erosjonsmateriale som er avsatt av en isbre. Morene inneholder en blanding av alle partikklestørrelser fra leire opp til stor blokker. Avhengig av hvor ved isbreen morenen avsettes, vil det dannes forskjellige landformer. I arktiske strøk har de fleste av dem iskjerner.

  • Pingoer

    Pingoer er avrundete koller, mest på sletter og dalbunner, fra noen få til over 40 m høyde. De har en iskjerne og dannes hvor vann under trykk trenger gennom hull eller sprekker i permafrosten.

  • Polygonmark

    Polygonmark er et samlebegrep for overflatestrukturer i løsmasse med geometriske mønstre. Strukturene dannes ved frysing og tining av de øverste lagene i permafrosten.

  • Slamstrømmer

    Slamstrømmer utløses mest i øvre, helst bratte deler av fjellsidene, hvor smeltevannet eller vann etter sterkt nedbør få leirrike bergartslag til å svulme opp slik at de – samt de overliggende lagene – blir ustabile og raser ut.

  • Steinbreer

    Steinbreer dannes gjerne i rasvifter (talus) under bratte fjellsider. Det usorterte rasmateriale som består av sand, leire og steiner, er frossent pga. permafrosten.

  • Strandvoller

    Strandvoller er lange drag av godt sortert løsmasse som ble akkumulert ved bølgeaktivitet langs en strand. Når landet stiger i forhold til havnivået, blir gamle kystparallele strandvoller liggende igjen.

  • Termokarst

    Karst er et fenomen som oppstår når overflate- eller grunnvann løser opp vannløslige bergarter (mest kalkstein eller gips) og graver juv, ganger, tunneller, huler, og lignende. Stedvis kan hele bekke- eller elvesystemer renne under jorden, og overliggende bergarter kan styrte inn.