Glasiale elvesletter og elvedelta

Glasiale elvesletter strekker seg fra fronten av en isbre til kysten. De ligger enten i bunnen av U-daler foran dalbreer, eller danner vide sletter i fronten av innlandsisen. Hvor elvesletter kommer ut av en dal og møter kysten, kan det utvikle seg et elvedelta.

Elvedelta

a) Hvor elvesletter kommer ut av en dal og møter kysten, kan det utvikle seg et elvedelta. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Glasial elveslette

b) Vid glasial elveslette i fronten av innlandsis. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

En elveslette (bilde b) består av steingrunn avsatt av breelvene, stedvis med sand- og leireflater avsatt fra sakte rennende eller stillestående vann etter vårflommen eller regnvær. Elveleiene har mange svinger som vandrer sakte nedover (meandrerende elver), forgreiner seg mye, og skifter etter hvert hovedleie. Elvesletter er i stadig forandring.

Hvor elvesletter kommer ut av en dal og møter kysten, utvikler det seg et elvedelta (bilde a), dersom materialavsetningen er større enn det som tidevannet og kyststrømninger kan føre bort. Et karakteristisk elvedelta har en halvsirklet form som omkranses av en strandvoll. Inne på deltasletten forgreiner breelva seg vifteformet. Overflaten består av steingrunn med enkelte sandflater mellom elveløpene.

På deler av elvesletter og -deltaer som har vært tørr i lang tid danner seg jordsmonn og vegetasjon. Denne kan etter hvert slå seg ned på store arealer.