Moreneformer

Morene er et samlebegrep for usortert erosjonsmateriale som er avsatt av en isbre. Morene inneholder en blanding av alle partikklestørrelser fra leire opp til stor blokker. Avhengig av hvor ved isbreen morenen avsettes, vil det dannes forskjellige landformer. I arktiske strøk har de fleste av dem iskjerner.

Pushmorene

a) Pushmorene. Foto: Otto Salvigsen / Norsk Polarinstitutt

Iskjernemorene

b) Iskjernemorene. Foto: Otto Salvigsen / Norsk Polarinstitutt

Sidemorener og midtmorener

c) Sidemorener og midtmorener. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Midtmorener

d) Midtmorener. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Midtmorener

e) Midtmorener. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Bunnmorene

f) Bunnmorene. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Pushmorene

g) Pushmorene / Bunnmorene: Morenemateriale ligger igjen langs bakken etter at isen er smeltet bort. Landoverflaten er uregelmessig, mer eller mindre kupert, og har ofte mange små vann og gjørmehull og elveleier. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Endemorener er hopet opp og skjøvet frem av brefronten og ligger som voller foran isbreen. Ved smale dalbreer har de gjerne halvmåneform, sett fra oven. Det kan ligge flere drag med endemorener foran en brefront som gjenspeiler forskjellige mindre fremstøt under tilbaketrekningen av en isbre (pushmorene, bilde a, g).

Sidemorener (bilde c) er drag av morenemateriale som skyves ut til siden av en bre. De ligger som langstrakte høydedrag mellom isen og fjellsiden.

Midtmorener (bilde c, d, e) dannes mellom to isstrømmer, når to isbreer kommer sammen, eller bak en hindring. Når isen er borte, ligger de gjerne igjen i form av lange, tynne høydedrag.

Bunnmorene (bilde f) er morenemateriale som ligger igjen langs bakken etter at isen er smeltet bort. Den har en uregelmessig, mer eller mindre kupert landoverflate, ofte med mange små vann og gjørmehull og elveleier (bilde g).

Morener på Svalbard har ofte en kjerne av forholdsvis ren is (iskjernemorene, bilde b).