Polygonmark

Polygonmark er et samlebegrep for overflatestrukturer i løsmasse med geometriske mønstre. Strukturene dannes ved frysing og tining av de øverste lagene i permafrosten.

Polygonmark

Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Polygonmark

Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Polygonmark

Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Polygonmark

Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Polygonmark

Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Polygonmark

Foto: Otto Salvigsen / Norsk Polarinstitutt

Ved sammentrekning av isen oppstår det sprekker som så fylles med vann som igjen fryser og utvider seg. Ved frysing utvides isen og bulker opp overflaten.

Ideelt vil bulkene ha sirkulær til sekskantet form for å utnytte arealet best. Inhomogeniteter i løsmassen sørger for avvik fra denne formen. I hellende terreng vil strukturene bli avlange. I sterkt hellende terreng oppstår det ofte et stripemønster.

Jo større stein som ligger i permafrosten, desto fortere ledes varme inn eller ut av undergrunnen og sørger for forskjellige frysnings- og tiningshastighet i avhengighet av partiklenes størrelse. Dette bevirker etter hvert at materialet sorteres etter størrelse og heves ut av undergrunnen.

I avhengighet av disse faktorene dannes steinsirkler (steinringer), steinpolygoner, steinstriper, eller usorterte polygonale eller stripete sprekkemønstre i bakken. Vegetasjonen tilpasser seg gjerne og fremtoner mønstrene.

Iskilepolygoner er store polygonale strukturer (10–80 m) som best synes fra langt hold – fra en høyde eller fra fly.