Motalafjella (02)

I Motalafjella finner man glaukofanskifer («blåskifer») og andre høytrykksomdannete bergarter fra en gammel subduksjonssone.

Større kart

Glaukofanskifer, blåskifer

a) Glaukofanskifer («blåskifer»). Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt

Motalafjella er en liten fjellgruppe halvveis mellom St. Jonsfjorden og Eidembukta på Vest-Spitsbergen, omgitt av isbreer på tre sider (Vestgötabreen, Austgötabreen, Eidembreen), men med isfri adgang over Eidembreens endemorene i vest. Bergartene som her er omtalt ligger i vestre og sørvestre deler av fjellgruppen. Tilsvarende bergarter opptrer også i mindre utstrekning lengre mot nordvest, i sørvestre deler av Holmeslettfjella og helt i sørenden av Bulltinden.

Geologiske forhold

Den spesielle geologiske enheten her heter Vestgötabrekomplekset og ble til i en tidlig fase av den kaledonske fjellkjededannelsen for 475–500 millioner år siden.

Komplekset består av omdannete bergarter fra en subduksjonssone, dvs. en sone i jordskorpen hvor skorpemateriale ble dratt ned i dypet under en møtende bevegelse mellom to kontinentrander. I slike soner hersker det et meget høyt trykk, men forholdsvis lave temperaturer, fordi materialet fra grunne dyp ikke lar seg varme opp så fort som det synker ned.

I Motalafjella finnes det lag og legemer av bergarter som er generelt sjeldne, men typisk for slike soner:

  • Glaukofanskifer («blåskifer», se bilde)
  • Eklogitt
  • Granatklorittglimmerskifer
  • Serpentinitt
  • Magnesittbergarter

Vernekriterier og sårbarhet

  • Godt egnet til undervisningsformål, petrologi og tektonikk
  • Ikke sårbar mot vanlig ferdsel og prøvetakning