Ebbadalen (05)

Fjellsidene i Ebbadalen viser en godt eksponert lagrekke som illustrerer den sammenhengende geologiske utviklingen av Billefjordtrauet, det best bevarte av de tidligkarbonske avsetningstrauene på Svalbard.

Større kart

Eksponerte rekker av sedimentlag og strukturelle lag i fjellene ved Ebbadalen

a) Lagrekken ligger i fjellene på begge sider av dalen, men er best og mest sammenhengende synlig på nordsiden. Foto: Dierk Blomeier / Norsk Polarinstitutt

Formasjonsrekke av klastiske bergarter (sandstein og konglomerat), kalkstein og evaporittiske bergarter (gips, anhydritt), og dolomittstein

b) De forskjellige formasjonene er synlige fra deres grense mot det underliggende grunnfjellet og oppover i rom og tid. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Ebbadalen ligger øst for Petuniabukta nord i Billefjorden, sentrale Spitsbergen. Den omtalte lagrekken ligger i fjellene på begge sider av dalen, men er best og mest sammenhengende synlig på nordsiden (bilde a). Den kan så vidt sees fra båt eller kysten i Petuniabukta, men det lønner seg å gå noen kilometer innover dalen for å få en bedre synsvinkel.

Geologiske forhold

Lagrekken viser den sedimentologiske og strukturelle utviklingen av Billefjordtrauet fra bunnen til toppen.

Billefjordtrauet var en relativt smal innsynkningssone langs en større forkastning, Billefjordforkastningssona, i midtre del av karbontiden (300–330 millioner år siden). Man kan se de forskjellige formasjonene fra deres grense mot det underliggende grunnfjellet og oppover i rom og tid (bilde b): først klastiske bergarter (sandstein og konglomerat), så kalkstein og evaporittiske bergarter (gips, anhydritt) og øverst dolomittstein – hver et resultat av spesielle paleogeografiske og klimatiske forhold som hersket under de enkelte tidsavsnittene.

Lagene tynner ut mot øst, hvor innsynkningen av det underliggende grunnfjellet var mindre sterk. Under avsetningen, i sammenheng med innsynkningen av trauet, oppstå det normalforkastninger som synes i den øvre delen av Ebbadalen.

Mye senere, i tertiær tid, var området utsatt for kompressive krefter (sammenpressing) og det oppsto steile reversforkastninger som kan sees i undre delen av dalen.

Last ned ekskursjonsguide Billefjorden (PDF 2,5 MB)

Vernekriterier og sårbarhet

  • Godt egnet til undervisningsformål, sedimentologi, stratigrafi og tektonikk
  • Ikke sårbar mot vanlig ferdsel og prøvetakning