Kongsøya (vestre del) og Svenskøya (12)

Hele vestre del av Kongsøya og hele Svenskøya er viktige som typeområder for mesozoikum i det nordlige Barentshavet. Ellers finner man i området søylebasaltlava fra krittiden, hevede strandlinjer med flere generasjoner av drivved og forkislede trestokker. Her er også potensiale for funn av fossile reptilskjeletter.

Større kart

Hårfagrehaugen

a) Hårfagrehaugen. Foto: Erik Johannessen / Statoil

Hårfagrehaugen

b) Hårfagrehaugen. Foto: Erik Johannessen / Statoil

Retziusfjellet

c) Retziusfjellet. Foto: Geir Birger Larsen / Oljedirektoratet

Tordenskiöldberget

d) Tordenskiöldberget. Foto: Geir Birger Larsen / Oljedirektoratet

Kükenthalfjellet på sørsiden av Svenskøya

e) Kükenthalfjellet på sørsiden av Svenskøya. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

De fire fjellene Hårfagrehaugen, Retziusfjellet, Sjögrenfjellet og Tordenskiöldberget ligger på den vestre delen av Kongsøya, Kong Karls Land.

Hårfagrehaugen (bilde a,b) og Retziusfjellet (bilde c) på nordsiden, Sjögrenfjellet på vestsiden og Tordenskiöldberget (bilde d) på sørsiden.

Kükenthalfjellet ligger på sørsiden av Svenskøya (bilde e). Hele Kong Karls Land er et viktig hiområde for isbjørn og et totalreservat som bare kan besøkes med spesiell tillatelse fra Sysselmannen på Svalbard.

Geologiske forhold

Mesozoikum (jordens mellomtid) på Svalbard viser en annen geologisk utvikling enn i Barentshavet. Det fantes et landområde vest og nord for Svalbard, hvor elver leverte sin frakt av løsmasse ut i havet. Svalbard ligger dermed i kystnære områder av det mesozoiske havet, mens mye av Barentshavet lå langt fra kysten.

Kong Karls Land inntar en mellomstilling, hvor mye av det som er karakteristisk for Barentshavets lagrekke kan studeres på land. Dette har stor betydning for utforskningen av mulige olje- og gassforekomster i det nordlige Barentshav.

Åtte forskjellige typeprofiler er etablert og dokumentert på vestre Kongsøya, som hver omfatter en eller flere geologiske formasjoner.

Kong Karls Land er også det eneste området på Svalbard hvor det finnes basaltlava fra kritt-tiden (bilde c).

Vernekriterier og sårbarhet

  • Godt egnet til undervisningsformål, sedimentologi og stratigrafi
  • Geologisk mangfold
  • Stort forskningspotensiale
  • Representativt område for det nordlige Barentshavets geologi
  • Ikke sårbar mot vanlig ferdsel og prøvetakning