Longyeardalen (13)

I Longyeardalen er den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden lett tilgjengelig; det finnes dessuten nedlagte kullgruver og plantefossiler.

Større kart

Longyeardalen

a) Longyeardalen, en typisk U-dal med bratte sider og flat bunn som er utformet av en dalbre under istiden. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Platåfjell med nesten flatliggende sandsteinslag øverst som er motstandsdyktige mot forvitring

b) Dalsidene i platåfjellene øst og vest for Longyeardalen viser den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden, omtrent 65–55 millioner år. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Installasjoner fra nedlagt gruvedrift i Longyeardalen

c) Kulturminner: Installasjoner fra nedlagt gruvedrift i Longyeardalen. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Sandsteinsbruddstykke med plantefossil

d) Sandsteinsbruddstykke med plantefossil, fra morenen til Longyearbreen. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Longyeardalen ligger sentralt på Spitsbergen, rundt hovedstaden Longyearbyen. Hele dalen er lett tilgjengelig til fots fra byen. Adkomst med linjefly fra Tromsø og Oslo. 

Geologiske forhold

Longyeardalen er en typisk U-dal med bratte sider og flat bunn som er utformet av en dalbre under istiden (bilde a).

To breer ligger i enden av dalen: Longyearbreen og Larsbreen, som har trukket seg noe tilbake i løpet av siste århundre.

Fjellene øst og vest for Longyeardalen er typiske platåfjell med nesten flatliggende sandsteinslag øverst som er motstandsdyktige mot forvitring (bilde b).

Dalsidene viser den nedre delen av lagrekken fra tertiærtiden, omtrent 65–55 millioner år (bilde b). Her er sandsteiner og leirskifre som ble avsatt fra elver og kystnære strømninger i kystnære områder i et lite havbasseng. Den nederste formasjonen, Firkantformasjonen, inneholder kullfløts som ble drevet i flere gruver siden 1906.

Alle gruver i Longyeardalen er i dag nedlagt, men det står igjen mange installasjoner fra gruvedriften som kulturminner (bilde c). Kullet ligger i svakt hellende lag (2–5º) og gruvegangene går parallelt med lagningen inn i fjellene.

I morenen til Longyearbreen finnes det sandsteinsbruddstykker med mange flotte plantefossiler (bilde d). Disse kommer fra den øverste tertiære formasjonen, Aspelintoppformasjonen, som ligger i de høyere traktene til Nordenskiöldfjellet ved breens øvre ende.

Vernekriterier og sårbarhet

  • Godt egnet til undervisningsformål, sedimentologi og stratigrafi
  • Ikke sårbar mot vanlig ferdsel og prøvetakning
  • Kombinert med kulturminner