Bockfjorden–Woodfjorden: Områdebeskrivelse

Bockfjorden er et område med mange ulike geologiske lokaliteter som fortjener spesiell oppmerksomhet. Her finnes kvartære vulkanruiner, termalkilder, lavaplatå, glasiale elvesletter, pingo og kvartærgeologiske snitt. Ved eventuelle fremtidige vurderinger om opprettelsen av naturparker, geosites, eller lignende, bør området betraktes som helhet.

Bockfjorden og omkringliggende lokaliteter

a) Bockfjorden og omkringliggende lokaliteter. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Scott-Keltiefjellet og Okstindane

b) Scott-Keltiefjellet og Okstindane. Foto: Winfried Dallmann / Norsk Polarinstitutt

Det aktuelle området ligger på nordvestre Spitsbergen, med Bockfjorden som et sentralt landskapselement. Mens noen av de interessante forekomstene er tilgjengelige fra Bockfjorden, kan andre nåes lettere fra Woodfjorden.

Området inkluderer hele halvøya mellom disse fjordene (Kronprinshøgda, Risefjella, Sigurdfjellet) og sørover til og med Vonbreen og dens morene. I vest er det viktig å ta med Watnelieøyra (elvesletta nord for Karlsbreen) samt Sverrefjellet med sin omgivelse.

Den østlige begrensningen er vanskelig å legge fast, i og med det finnes platålava hele veien østover til Wijdefjorden. De mest fremtredende platåfjellene er imidlertid Scott Keltiefjellet, Løyndfjellet og Okstindane (alle øst for Woodfjorden), alle i nærheten av og synlig fra Woodfjorden.

Geologiske forhold

Bockfjord–Woodfjordområdet deles av en stor, nord-sørgående forkastning, Breibogeforkastningen, i to helt forskjellige geologiske terrenger.

I vest ligger foldet, metamorft grunnfjell (marmor, metamorfe skifer­bergarter, migmatitt, granitt, m.fl.).

I øst ligger røde sandsteiner fra devontiden som er erosjons­produkter (molasseavsetninger) fra den Kaledonske fjellkjeden som ble til i silurtiden.

Breibogeforkastningen synes å være del av en viktig svakhetssone i grunnfjellet, som bl.a. gav opphav for vulkanisme i kvartærtiden. På eller i nærheten av forkastningen ligger flere rester av vulkaner samt aktive termalkilder.

I det østlige terrenget med devonske sandsteiner dekkes mange fjelltopper av platåer bestående av basaltlava av tertiær alder. Disse er fragmenter av et svakt nordover hellende, opprinnelig muligens sammenhengende, basaltplatå.

Kvartære avsetninger i området er ikke spesielt fremtredende, men representerer et godt normalbilde for Spitsbergen med en del interessante landformer og stratigrafiske snitt.

Spesielt nevneverdige geologiske elementer

  • Sverrefjellet (bilde a)
    Vulkanruin, 506 m høy. Alder: sannsynligvis mellom 100 000 og 250 000 år. Mange primære elementer av den opprinnelige stratovulkanen er bevart. Beste sted i Norge (utenom Jan Mayen) hvor vulkansk aktivitet kan demonstreres. Lavaen inneholder store mengder inneslutninger fra jordmantelen (60 km dyp) som tillater spesiell forskning på mantelprosesser. Kan lett nås fra kysten.
  • Halvdanpiggen
    Vulkansk tilførselsrør som står vertikalt i sidebergarten (rød sandstein), 580–834 moh., 200 m diameter. Alder: sannsynligvis 700 000 til 2 mill. år. Den tilhørende vulkanbygningen er ikke bevart. Den pyroklastiske bergarten inneholder store mengder inneslutninger fra jordmantelen (60 km dyp) som tillater spesiell forskning på mantelprosesser. Kan nåes til fots fra Woodfjorden gjennom Halvdandalen på ca. 2 timer (en vei).
  • Halvdandalen
    7 km lang dal mellom Kronprinshøgda og Risefjella med flere vulkanske forekomster (tilførselsrør og spalter fylt med pyroklastiske bergarter og lava) sannsynligvis fra samme aktivitetsperiode som Halvdanpiggen. De pyroklastiske bergartene inneholder store mengder inneslutninger fra jordmantelen (60 km dyp) som tillater spesiell forskning på mantelprosesser. Kan nåes til fots fra Woodfjorden; de forskjellige stedene ligger på rundt 2 timers gangavstand fra kysten.
  • Sigurdfjellet
    Vulkansk spaltefylling, 4,5 km lang og 200–250 m bred. Alder antagelig som Sverrefjellet, 100 000–250 000 år. Ligger i høyfjellet, 980–1162 moh. Består av diverse pyroklastiske bergarter med inneslutninger fra jordmantelen, og underordnet rester av basaltlava­strømmer.
  • Trollkjeldene (bilde a)
    Termalkilder med sinterterrasser i Watnelieøyra. Vanntemperatur opp til ca. 24°C. 6 kildekomplekser i forskjellige aktivitetsstadier, noen med godt bevarte sinteravsetninger. Eneste av sin art i Norden. 1 time 45 min. gangavstand fra nærmeste båtlandeplass (Vulkanhamna).
  • Jotunkjeldene
    Termalkilder med sinterdannelse. 2 komplekser med sinteravsetninger og en bekk med termalvann som utspringer under en morene. Sinterkompleksene er temmelig nedtråkket. 15 min gangavstand fra Bockfjorden.
  • Watnelieøyra (bilde a)
    En typisk arktisk fjordbotn med en godt utviklet stor tidevannsslette. Tilførsel av sediment fra tre isbreer som overlagrer elvesletta med sine endemorener. Forekomst av pingo.
  • Scott-Keltiefjellet og Okstindane (bilde b)
    Best bevarte tertiære platålavastrømmer på flere fjelltopper i og omkring Scott-Keltiefjellet. Godt eksponert landskapsrelieff under lavastrømmene. Har stor betydning for utforskningen av Svalbards sentertiære historie. Alder: oligocen til miocen. Godt synlig fra Woodfjorden.