Havforsuring i Arktis

Arktis er det området på jorda der det ventes at vi først kan studere effekter av havforsuring. Det kan løse seg opp mer CO2 i kaldt vann enn i varmere vann, dermed er det et særskilt fokus på Arktis med hensyn til havforsuring. Havområdene i Arktis har helt eller delvis isdekke i deler av eller hele året. Havis påvirker utveksling av CO2 mellom atmosfære og hav, og derigjennom også havforsuringen.

vingesneglKruttåte (Limacina helicina) er en vingesnegl med kalkskall av aragonitt som er utsatt for nedbrytning ved redusert pH.
Foto: Erling Svendsen / UW Photo

Forenklet sagt, har man ment at havisdekket begrenser utveksling av gasser mellom hav og atmosfære, samt at det også begrenser primærproduksjonen i området – som også påvirker gassutveksling. De senere års forskning har vist at dette ikke stemmer helt, siden det er flere prosesser assosiert med havis som øker gassutvekslingen. Forskere jobber med å tallfeste effektene av alle de forskjellige prosessene for å lage bedre beregninger av utviklingen i havforsuring i Arktis.

Det kan løse seg opp mer CO2 i kaldt vann enn i varmere vann, derfor er det et særskilt fokus på Arktis med hensyn til havforsuring. I tillegg gjør lysforholdene (døgnkontinuerlig lys) at planteplankton er mer kontinuerlig aktive gjennom døgnet, noe som også gir utslag i mindre døgnvarasjoner i pH. Det er i disse områdene mer interessant å studere de årlige svingningene i planteplanktonets effekt på pH i de øverste vannlag. Det er også dokumentert stor romlig variasjon i pH i Barentshavet, som kan skyldes oksidasjon av organisk materiale tilført fra land og elver.

Arktis er det området på jorda der det ventes at vi først kan studere effekter av havforsuring. Det er ventet at det er ved høyere breddegrader at havet først vil bli undermettet på kalsiumkarbonat. Faktisk er det allerede målt sesongmessig undermetning for aragonitt i overflaten av de nordlige deler av Polhavet, og modelleringer viser forventninger om konstant undermetning ved midten av dette århundret.

Sommerisens volum i Arktis har blitt dramatisk redusert over få tiår, noe som har ført til akselerert opptak av CO2 i Polhavet, samtidig som brakkvannet fra smeltingen er fattig på kalsiumioner (Ca2+). Økende avrenning fra elver, hvor elvevannet også har lavt kalsiuminnhold, bidrar også til undermetning av aragonitt i overflatevannet. Forskere mener vi nå er på full fart mot et tipping point for aragonitt i Polhavet.

Global oppvarming kan potensielt destabilisere store mengder metanhydrater (frossent metan) som er lagret i sedimentene i havbunnen, spesielt i kontinentalskråningene. Dette vil føre til at metan frigjøres til vannsøyla og atmosfæren, noe som øker sårbarheten for havforsuring i Arktis. I Siberiahavet er det allerede observert store mengder metan som lekker ut fra havbunnen.

Havforsuringens effekter på marint liv

Arctic Ocean Acidification (2013) - Short (3 minute) version from AMAP on Vimeo.

Siste artikler om havforsuring

Flere artikler om havforsuring