Isbreer

Is spiller en viktig rolle i den globale miljøsyklusen. Kunnskap om forandringene i tykkelsen av isen er viktig for å forstå mer om klimaendringene i Arktis og Antarktis. 

Bilde av Kronebreen på SvalbardKronebreen på Svalbard. Foto: Norsk Polarinstitutt

En isbres massebalanse er i likhet med en bankkonto resultatet av innskudd og uttak. Innskuddet, eller akkumulasjonen til en bre eller innlandsis, kommer i form av snø. Hvis all is i Antarktis skulle smelte, vil det tilsvare en økning av havnivået på jorda med 65 meter. Det er derfor av stor interesse å kjenne til endringene i isens volum. En viktig del av glasiologisk forskning er derfor å studere endringer i akkumulasjonen, siden det vil kunne få følger for hele massebalansen i Antarktis. Massebalanse er et samlet klimasignal, primært påvirket av vinternedbør og sommertemperatur.

En oppvarming av klima i polarområdene vil mest sannsynlig føre til økt nedbør, og dermed kan snøfall og snødekke, for isbreenes del altså akkumulasjon, komme til å spille en stadig viktigere rolle. Massebalansen i isbreene blant annet på Svalbard og Grønland er spesielt interessant, fordi smelting i tillegg til havnivåøkning også påvirker livet, saltinnholdet og temperaturen i havet, kanskje til og med havstrømmene.

Isbreer i verdens høytliggende fjellområder er sensitive for klimaendringer. Effektene av global oppvarming som smelter breer og tiner permafrost er godt synlige i mange av verdens fjellrike områder. Endringer i disse breene får store sosiale og økonomiske virkninger på livet til menneskene i de berørte områdene. Vannforsyning, vannkraft og turisme er eksempler på noe av det som berøres når isbreene smelter.

Siste artikler om isbreer

Flere artikler om isbreer