Klimaendringer i Antarktis: status og framtid

Det er de siste tiårene registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av Antarktis. Manglende kunnskap er en grunnleggende hindring for å få en full forståelse av klimaendringer i Antarktis. 

Status

Temperatur

Det er registrert betydelig oppvarming over den antarktiske halvøy og i mindre grad resten av Vest-Antarktis siden tidlig på 1950-tallet, samtidig som det er registrert lite endring på resten av kontinentet.[1] Den kraftigste temperaturøkningen har skjedd i vestlige og nordlige deler av Antarktishalvøya med en økning på 0,53 °C per tiår for perioden 1951–2006.[1] Vest på halvøya har temperaturøkningen vært størst om vinteren, med en økning på 1,03 °C per tiår i perioden 1951–2006. På østsiden av Antarktishalvøya har temperaturen økt mest om sommeren og høsten, med en økning på 0,41 °C per tiår i perioden 1946–2006. En rekke nyere studier basert på tilgjengelige bakkemålinger fra stasjoner og automatiske værstasjoner og satellittobservasjoner tyder på at også Vest-Antarktis har sett en oppvarming over de siste tiårene, beregnet til omtrent 0,1 °C per tiår siden 1950.[1] Sipleregionen er identifisert som ett av de områdene i verden hvor temperaturen øker raskest i dag.[2] Det har ikke vært registrert noen statistisk signifikante endringer i overflatetemperaturene i øvrige områder av Antarktis.

Nedbør

Ingen statistisk signifikant endring i nedbørsmengden i Antarktis er registrert siden 1957. Nedbørstrendene varierer imidlertid fra region til region. På vestsiden av Antarktishalvøya har man registrert økning i nedbør. I Øst-Antarktis er det foreløpig ikke entydig dokumentasjon i denne retning, men de siste årene har det vært observert regionalt sett relativt store nedbørsmengder i Dronning Maud Land. Det er uklart om dette kan tilskrives normale variasjoner eller om det er starten på en mer langsiktig økning i nedbør.[3]

Havklima

Temperaturen i den antarktiske sirkumpolare havstrømmen i Sørishavet har økt med 0,17 °C på 700–1100 meters dyp mellom 1950-tallet og 1980-tallet, noe som er mer enn det globale gjennomsnittet.[2] Oppvarmingen henger sammen med at denne havstrømmen har forflyttet seg sørover som følge av at vestavindsbeltet har flyttet seg sørover i samme periode.

Bunnvannet som dannes i Antarktis og som eksporteres videre til Sør-Atlanteren har blitt varmere, uten at årsakene er godt nok kartlagt.[4] Vannet i den indiske sektoren og Stillehavssektoren av Sørishavet er blitt ferskere – dette gjelder også bunnvannet som dannes her.[4] Langs Antarktishalvøya er det registrert en bemerkelsesverdig sterk oppvarming av de øvre vannmassene, høyere enn 1 ˚C over perioden 1995–1998 i sør-sommeren, noe som trolig kan knyttes til redusert havis i dette området.[4].

Vurdering av observasjoner

Studier tyder på at hullet i ozonlaget ozonlaget over Antarktis de siste 30 årene trolig har bidratt til å begrense effekten av global oppvarming over kontinentet.[1][2] De observerte temperaturøkningene ved Antarktishalvøya skyldes varm luft som føres til halvøya med sterkere vestavinder. Oppvarmingen i Vest-Antarktis er knyttet til høyere overflatetemperatur i den tropiske delen av Stillehavet.[1] Modellstudier viser at den kraftige temperaturøkningen i Sørishavsstrømmen antakelig skyldes økte drivhusgassutslipp, mens hastigheten på oppvarmingen bremses av den nedkjølende effekten av aerosoler (partikler i atmosfæren).[4] Det er imidlertid uklart hvor mye av oppvarmingen i Antarktis som for øvrig kan tillegges menneskelig påslag på grunn av begrenset observasjonsdata.[5].

Framtidige klimaendringer

Den informasjonen vi har om framtidige klimaendringer i Antarktis bygger på sirkulasjonsmodeller som ser atmosfære, is og hav i sammenheng. Modellene klarer foreløpig ikke å simulere de observerte endringene som har skjedd i Antarktis i løpet av de siste tiårene på en nøyaktig måte, så det er fortsatt en stor grad av usikkerhet knyttet til modellresultatene, spesielt på regional skala.

Det er til tross for usikkerhet i modellene stor enighet blant forskningsmiljøene, på grunnlag av modellkjøringer, om at dersom utslipp av drivhusgasser til atmosfæren fortsetter å øke i samme tempo som i dag, vil temperaturen over Antarktis øke med flere grader i løpet av dette århundret.[1] Modellkjøringene viser entydig overflateoppvarming over Antarktis frem mot 2100 med en økning i spennet 0,14 til 0,5 °C/tiår over land. Den største økningen er anslått for den høytliggende indre del av Øst-Antarktis. Det er like fullt forventet at overflatetemperaturen i år 2100 fortsatt vil ligge godt under frysepunktet over det meste av Antarktis og at temperaturøkningen ikke vil bidra til smelting innlandsisen.[2] Modellene viser størst oppvarming over havissonen om vinteren (0.51 ± 0.26 °C/tiår utenfor Øst-Antarktis) på grunn av den forventede tilbaketrekningen av havisen og den påfølgende eksponeringen av åpent hav.[2]

Klimamodellene gjengir generelt sett nedbørsnivået i det 20. århundre dårlig på grunn av utfordringer med å beskrive de viktige prosessene som styrer nedbørsbildet på en korrekt måte i modellene. Dette gjør også modellkjøringene for fremtiden mer usikre. De fleste klimamodellene simulerer imidlertid økt nedbør over Antarktis i det kommende århundret, og da en større økning om vinteren enn sommeren. Modellresultater antyder en nedbørsøkning på 20 % sammenlignet med dagens nivå sett over kontinentet som helhet. Modellene forutsier generelt en intensivering av ishavsstrømmen som en respons til den forventede sørlige forflytningen og intensivering av de vestlige vindene over Sørishavet. Den observerte oppvarmingen av Sørishavet anslås å fortsette å omfatte nesten alle dybder, men oppvarmingen i de øverste lagene forventes å bli svakere her enn i andre havområder. Modellberegninger tyder på en temperaturøkning i bunnvannet på 0,25 °C innen 2100. Dette vil ha betydning for tetthet og dermed sirkulasjon i vannmassene.[2]

Konsekvenser

Pågående og forventede klimaendringer i de kommende tiårene påvirker, og vil fortsette å påvirke, storskala-prosesser med effekter på klimasystemet både i og utenfor Antarktis. Konsekvensene av disse klimaendringene i Antarktis er flerfoldige. På sikt forventes det at havisen vil trekke seg tilbake, og at smeltende isbreer vil bidra sterkt til havnivåstigning. Og ikke minst vil livsbetingelsene for planter og dyr endre seg.

Les mer om effekter på polare økosystemer

Referanser

  1. A.J. Turner et al. 2013. Antarctic climate change and the environment: an update. Polar Record. DOI:10.1017/S0032247413000296.
  2. A.J. Turner et al. 2009. Antarctic climate change and the environment. Antarctic Science. DOI:10.1017/S0954102009990642.
  3. Jan T.M. Lenaerts et al. 2013. Recent snowfall anomalies in Dronning Maud Land, East Antarctica, in a historical and future climate perspective.Geophysical Research Letters 40 (11): 2684–2688. DOI:10.1002/grl.50559
  4. P.A. Mayewski et al. 2009. State of the Antarctic and Southern Ocean climate system. Reviews of Geophysics (47): 1. DOI: 10.1029/2007RG000231
  5. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 2013. Fifth assessment report contribution.