Klimaendringer og effekter på økosystemer i havet

I polare havområder forårsaker pågående klimaendringer store endringer. De fysiske egenskapene i vannet forandres, sirkulasjonsmønstrene endrer seg og havisen minker. Disse raske klimaendringene fører til skifter og omveltninger i marine økosystemer og det biogeokjemiske kretsløpet. Klimaendringene kan påvirke organismene i havet gjennom mange ulike prosesser, og sammenhengene kan være komplekse og vanskelige å beregne.

Arktis

RAMMET ALKEKONGEN. Endringer i mattilgangen i Kongsfjorden i 2006 rammet først og fremst alkekongen. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt

På våren og sommeren er de arktiske havområdene svært produktive, og store menger ulike arter sjøfugl og sjøpattedyr kommer til arktiske strøk for å beite på dyreplankton og småfisk. Endringer i de arktiske havmiljøene kan på denne måten også påvirke arter som hører hjemme andre steder resten av året. Det er dokumentert et bredt spekter av endringer i det arktiske marine miljø forårsaket av klimaendringer. Det er blant annet dokumentert en nordlig forskyvning av leveområde for noen subarktiske og enkelte enda mer sørlige arter, som i sin tur igjen har medført endring i forekomst av nøkkelarter og endringer i næringsnettet. Det er samtidig en nedgang i forekomst og reproduktivitet hos enkelte arktiske arter, da først og fremst de isavhengige artene.

Det foreligger dokumentasjon som tilsier en økt primærproduksjon i det åpne Polhavet. Det generelle bildet fra alle studiene er at effekten av klimaendringene ser ut til å være styrt av økt tilførsel av varmere atlanterhavs- og stillehavsvann til Polhavet, lengre oppholdstid for de varme vannmassene og forandringer i havisen, heller enn direkte av oppvarming.[1] Med stadig økende havtemperatur kan mer varmekjære arter trekke inn i de arktiske områdene og utkonkurrere enkelte av artene som lever der i dag. Raudåte er svært viktig i det marine økosystemet i nord, blant annet som føde for kommersielle fiskearter. Med økt vanntemperatur står den i fare for å bli utkonkurrert av sørligere arter med lavere næringsverdi. Tilsvarende kan raudåte erstatte mer fettrike, arktiske arter av dyreplankton lenger nord og gi dårligere næringsgrunnlag for blant annet sjøfugl og arktisk fisk.

Kommersielt viktige fiskearter som torsk og lodde kan endre sin utbredelse mot nord og øst, og vandre inn i russiske områder. Sjøfugl og sjøpattedyr følger byttedyrene sine, enten det er dyreplankton eller småfisk. Dersom byttedyrenes utbredelse endres vesentlig, vil også forekomsten av sjøfugl og sjøpattedyr på åpent hav endres.

Smeltende isbreer vil sannsynligvis gi økt tilførsel av ferskvann, sedimenter og noen næringsstoffer til kystnære områder i Arktis. Det kan påvirke sirkulasjonen, biologisk produktivitet og økosystemstruktur i fjorder og langs kysten.[2]  

Når tidevannsbreer trekker seg tilbake opp på land, kan det føre til tap av viktige næringshabitater for sjøfugl og marine pattedyr. Dette gjelder i områder med brefronter hvor det er stor oppstrømning av næringsrikt vann og økt produksjon av plankton, og hvor is kalvet fra breen brukes som hvileplasser for sel.[2] På Svalbard er dette spesielt viktige næringsområder for ringsel og hvithval om sommeren og høsten.[2] Kaldt ferskvann fra smeltende breer kan paralysere eller drepe plankton og krepsdyr, og dermed trekke til seg for eksempel polartorsk (Boreogadus saida) og lodde (Mallotus villosus) som beiter på disse. Polartorsk og lodde er igjen viktige byttedyr for hvithval og ringsel, men også for et utall sjøfugl og andre marine pattedyr.[2]  

Antarktis

Det skjer store klimaendringer i Sørishavet som vil ha betydelige konsekvenser for det marine økosystemet her. Over de siste 50 årene er det dokumentert en rekke endringer, spesielt på vestsiden av Antarktishalvhøya hvor oppvarmingen har vært størst og hvor havisutbredelsen er redusert. Det er en nedgang i krillbestanden, i noen områder en økning i primærproduksjonen, i andre en nedgang, enkelte arter, som for eksempel enkelte salparter har flyttet leveområde sørover. 

Referanser

  1. Paul Wassmann et al. 2010. Footprints of climate change in the Arctic marine ecosystem. Global Change Biology. (Vol. 17): 1235–1249. DOI:10.1111/j.1365-2486.2010.02311.x
  2. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2012. Arctic Climate Issues 2011: Changes in Arctic Snow, Water, Ice and Permafrost. Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA) 2011 Overview Report.