Miljøgifter i miljø, planter og dyr

Nivåene av miljøgifter i Antarktis er generelt lavere enn ellers i verden. Dette gjelder både i luft, vann, sedimenter og i dyr og planter.

Atmosfære

Trollobservatoriet

TROLLOBSERVATORIET Norsk institutt for luftforskning (NILU) står for overvåking av blant annet kvikksølv, organiske miljøgifter, hydrokarboner og CO2. Foto: Eystein Sæther / Norsk Polarinstitutt

Det er foretatt relativt få studier av atmosfæriske forurensninger i Antarktis og den sørlige halvkule. De studier som har vært gjort har i stor grad vært fokusert på å undersøke tilførselsmekanismer og -prosesser, og med henblikk på å skille mellom lokale kilder og langtransportert forurensning. Det er vist at aerosoler (og dermed atmosfærisk tilførsel) er det viktigste medium for langtransport av forurensning til Antarktis.

Norge etablerte i 2007 en målestasjon på Troll i Dronning Maud Land i Antarktis. Norsk institutt for luftforskning (NILU) står for overvåking av blant annet kvikksølv, organiske miljøgifter, hydrokarboner og CO2. Foreløpige konklusjoner fra overvåkingen her bekrefter at konsentrasjonene av en rekke organiske miljøgifter i atmosfæren er lavere enn bakgrunnsnivåene i Arktis. Målingene fra Troll viser også at HCB (plantevernmiddel) er den dominerende miljøgiften, slik det også er i Arktis. Nivåene av miljøgifter svinger gjennom året, i tråd med tidspunktene når kystnære luftmasser treffer kontinentet.[2]

Hav

Det er utført enkelte, spredte studier av miljøgifter i havet rundt Antarktis. En studie fra Rosshavet viste at nivåene av organiske miljøgifter var nært forbundet med mengden suspendert materiale, som igjen varierte gjennom sommersesongen. Dette er relatert til smelting av havis og frigjøring av partikler som var innfryst i isen.

I det samme området er det påvist sterk sammenheng mellom mengden PCB i havvann og smelting av havis. Nivåene av PCB i overflatevann er i utgangspunktet lave (130 pg/l). Imidlertid steg nivåene med opptil 30–40 % da isen smeltet. Økningen skyldes frigjøringen av PCB som har vært bundet i isen over tid, da havisen frøs til. Dette skjer gjennom atmosfærisk nedfall, som f.eks nedbør.

Snø og is

Snitt av iskjerne

ISKJERNE Snitt av iskjerne. I isen er det kapslet inn luftbobler og partikler fra forurensning.  Foto: Ola Brandt / Norsk Polarinstitutt

Isen i Antarktis fungerer som et arkiv for studier av tidligere tiders og nåværende tilførsel av miljøgifter til Antarktis, og iskjernene kan derfor benyttes som klimaarkiv hvor forskere henter kunnskap.

Tidsserieanalyse av bly i snøprøver fra Coats Land, Victoria Land og Law Dome viste at nivåene av bly har variert fra 1880 og frem mot nåtiden, men at det er en tydelig nedgang etter forbudet mot bly i drivstoff på 1980-tallet.

Analyser av is og snøprøver fra Antarktis for øvrig tyder på at kontinentet har fått betydelig tilførsel av også andre metaller, som blant annet krom, kobber, sink og arsen fra atmosfæren.

Sedimenter

Miljøgifter i sedimentene er undersøkt i tilknytning til forskningsstasjonene i Antarktis. Ved den brasilianske forskningsstasjonen i Admiralty Bay ble det påvist nivåer av PAH i sedimentene tre ganger så høye som ved ubebodde områder. Sedimentprøver fra nærområdene til McMurdo, den amerikanske basen i McMurdosundet, samt den amerikanske Palmerbasen, viste at sedimentene var forurenset med både PCB og PAH. Nyere studier ved både McMurdobasen og Scottbasen (New Zealand) har påvist bromerte flammehemmere i inneluft og avløpsvann ved disse basene.

Planter og dyr

Sel på isen

LAVERE NIVÅ AV MILJØGIFTER Sjøpattedyr i antarktiske farvann har mye lavere nivåer av miljøgifter enn sjøpattedyr i Arktis.  Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt

Organiske miljøgifter i plankton er stort sett undersøkt i nærheten av forskningsstasjonene og deres avløpssystemer. Resultatene er derfor ikke spesielt representative for plankton i Antarktis. Studier av miljøgifter i krill, en nøkkelart i det antarktiske økosystemet, har vist at HCB er den mest dominerende miljøgiften. Studiene så langt har ikke påvist biomagnifisering fra plankton til krill.

Fisk som lever på sokkelen, som Trematomus bernacchi (engelsk «rock cod») inneholder miljøgifter (som DDT, PCB og PAH) i tilsvarende nivåer som sitt viktigste næringsemne, krill. Nivåene er lavere enn fisk i andre havområder. Bunnlevende fiskearter har noe høyere nivåer av miljøgifter, noe som skyldes at de ernærer seg av andre næringskilder enn krill.

Sjøpattedyr i antarktiske farvann har mye lavere nivåer av miljøgifter enn sjøpattedyr i Arktis. Imidlertid er det funnet at nivåer av enkelte plantevernmidler økte i perioden 1984–1994 i arter med tilhold i sør, mens de sank i nord. Dette betyr at plantevernmidlene fortsatt var i bruk på sørlige halvkule mens de var forbudt i nord. Weddellseler på Kong Georges Land har de laveste verdiene av DDT og PCB i spekket på verdensbasis, og også lavere enn seler andre steder i Antarktis. Dette viser at variasjonene kan være store også innenfor Antarktis.

Keiserpingviner og Adéliepingviner er gode indikatorarter for den marine næringskjeden siden de hekker på selve kontinentet. Adéliepingviner har en lav overføringsrate av PCB og DDE fra mor til unge, kun 4 %. Generelt er konsentrasjonene av organiske miljøgifter i pingviner lavere enn kjente terskelverdier for toksikologiske effekter. Imidlertid er det ikke forsket på terskelverdier for pingviner, så en kan ikke konkludere på dette feltet. Studier fra Palmerstasjonen viser at nivåene av DDE (et nedbrytningsprodukt av plantevernmidlet DDT) ikke har endret seg i Adéliepingviner på den antarktiske halvøya på 30 år. Dette står i motsetning til nivåene av DDT, som ble sank betraktelig i perioden 1975–2003 i sjøfuglegg i Antarktis generelt.

En grunnlagsundersøkelse gjennomført i 1997 på den antarktiske halvøya fokuserte på nivåer av tungmetaller i antarktiske organismer (34 arter av alger, filtrerende dyr, virvelløse dyr (evertebrater) og virveldyr (vertebrater)). Kvikksølv ble kun funnet i elefantsel og sjøfugl i lave nivåer, mens kadmium ble funnet i lave nivåer i flertallet av organismene, unntatt fisk. En del evertebrater hadde svært høyt innhold av sink, mens de høyeste nivåene av kobber ble funnet i en snegle.

Referanser

  1. J.L. Carroll, A. Evenset., K. Borgå, G.W. Gabrielsen, H. Kylin and S. Corsolino. NARE PROGRAMME PROJECT. Flux of organic contaminants through lower trophic levels of the Antarctic food web. Final report. Norges forskningsråd.
  2. R. Kallenborn et.al. 2013. Long-term monitoring of persistent organic pollutants (POPs) at the Norwegian Troll station in Dronning Maud Land, Antarctica. Atmos. Chem. Phys. Discuss., 13, 6219-6246. DOI: 10.5194/acpd-13-6219-2013