Miljøgifter i Arktis

Spor av miljøgifter finnes i hele det arktiske miljøet: i luften, i jord og sedimenter, i snø og is, i sjøvann og ferskvann, i fugler, i mennesker og andre pattedyr. Arktis fungerer på mange måter som indikatorregion for kjente og nye miljøgifter. Finner man en miljøgift her, er det en indikasjon på at stoffet er lite nedbrytbart og kan transporteres langt.

I noen områder har en målt så høye konsentrasjoner av visse typer miljøgifter at det har skapt bekymring hos forskere og myndigheter. 

PCB-verdier fra luftmålinger ved Zeppelin-stasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard viser høyere nivåer enn ved tilsvarende målestasjoner i Canada, noe som tyder på at europeisk Arktis mottar mer PCB-verdier enn nordamerikansk Arktis. PCB-nivået i isbjørn på Svalbard er 2–6 ganger høyere enn i isbjørn fra Alaska og Canada. Isbjørnen har også høye nivåer av visse typer bromerte flammehemmere. Forskere har også funnet en rekke «nye» miljøgifter, som ulike typer bromerte og fluorerte stoffer, i lufta på Svalbard.

Det er innført globale restriksjoner og utfasing av en rekke miljøgifter som PCB, DDT, HCH, samt noen bromerte forbindelser og PFOS. Tidsseriemålinger i luft og fugler viser at det har blitt mindre av disse stoffene etter de globale restriksjonene ble innført, men stoffene vil ikke forsvinne fra de arktiske områdene. For nyere, uregulerte miljøgifter derimot, er trenden motsatt, med økende nivåer i både luft og organismer.

Omfanget og utbredelsen av miljøgifter i Arktis har vært studert i en årrekke, ikke minst gjennom det norskledede Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), som er en av fem arbeidsgrupper under Arktisk råd.

Norges geografiske og strategiske posisjon i Arktis gir oss en unik mulighet til å bli en ledende forvalter av miljøet i nordområdene, siden påvisning av nye miljøgifter i Arktis er av stor betydning for regulering av kjemikalier. Regulering gjøres i henhold til Stockholm-konvensjonen gjennom REACH-programmet i EU.

Transport av miljøgifter til Arktis

Transport av miljøgifter til Arktis. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt