Kilder til miljøgifter i Arktis

Hovedkildene for miljøgifter i Arktis regnes å være tettere befolkede og industrialiserte deler av verden. Stoffene transporteres til Arktis via luft- og havstrømmer. Miljøgiftene akkumuleres i hovedsak i de marine næringskjedene. I de terrestriske næringskjedene i Arktis er det lave nivåer av miljøgifter. Arktis fungerer på mange måter som indikatorregion for kjente og nye miljøgifter. Finner man en miljøgift her, er det en indikasjon på at stoffet er lite nedbrytbart,  transporteres over lange avstander og at det akkumuleres i marine næringskjeder. 

Miljøgifter slippes ut i lufta eller dumpes i havet og føres til Arktis med luft- og havstrømmer, elver og is som smelter.

Miljøgifter slippes ut i lufta eller dumpes i havet og føres til Arktis med luft- og havstrømmer, elver og is som smelter.  Illustrasjon: AMAP

Enkelte steder i Arktis er det aktivitet som kan medføre lokal forurensning av miljøet. Avfall og kloakk fra bosettingene representerer en kilde til miljøgifter som for eksempel PAH, PCB, siloksaner og fluorerte forbindelser. Gruvevirksomhet er vanlig flere steder i Arktis, som på Svalbard, i Pechenga-Nikel-området og i Sibir, og denne virksomheten representerer en lokal kilde til miljøgifter som PAH, tungmetaller og PCB.

Miljøgiftene transporteres via elver, luft- og havstrømmer til Arktis, og det dukker stadig opp nye stoffer. Selv om de «gamle» miljøgiftene ikke lenger er i produksjon eller anvendelse, kan de lagres lenge i miljøet (i land, hav, breer, is, vann eller dyr) og således utgjøre et problem for natur og miljø i lang tid. Gamle miljøgifter i miljøet eller i langlevende dyr kan dermed bli en sekundær kilde til forurensning.