Trender for miljøgifter i Arktis

Nivåene av miljøgifter i Arktis varierer, både i tid og rom. Miljøgifter som transporteres med atmosfæren følger luftmassenes sesongmessige svingninger, og nivåene varierer derfor gjennom året. Nivåene av andre miljøgifter varierer som et resultat av tiltak gjennomført av forvaltningen gjennom eksempelvis internasjonale konvensjoner, og som et resultat kan vi se nedadgående trender av miljøgifter i Arktis.

Organiske miljøgifter

Tidstrender av organiske miljøgifter i norsk del av Arktis varierer betydelig, avhengig av hvilke stoffer og hvor det måles. Luftmålingene viser en stigende trend for HCB, varierende trender for PCB-er og nedadgående trender for HCH, klordaner og DDT. Det er ikke observert noen trender for PBDE, PFAS eller TBA, som er overvåket i luft siden 2006. 

Sammenlignet med andre områder i Arktis er det målt høye nivåer av PCB i luft og i innsjøsedimenter fra Svalbard. Nivåene av PCB i dyr fra de norske arktiske områdene viser en nedadgående trend. Imidlertid er PCB fortsatt den dominerende miljøgiften i Arktis. Siden PCB brytes så sakte ned, vil denne miljøgiften forbli i miljøet i mange tiår fremover. De klorerte plantevernmidlene viser mer varierende trender, men hovedtrenden synes å være avtagende nivåer. Grupper av bromerte forbindelser som PBDE og PBB er observert å avta, mens andre bromerte forbindelser som α-HBCD øker. Tidstrendene for fluorforbindelser i Arktis er uklare og varierer mellom stoffene.

Forvaltningstiltak som forbud og utfasing fører til reduksjoner i utslipp og tilførsler. Vi ser at stoffer som PCB og klorerte sprøytemidler avtar fordi det er innført forbud mot produksjon og bruk, mens konsentrasjonene øker for stoffer hvor det ikke er innført internasjonalt forbud, for eksempel HBCD og noen av fluorforbindelsene. De «nye» miljøgiftene som oppdages i Arktis er bekymringsverdige og viser at flere stoffer enn de tradisjonelle persistente organiske miljøgiftene (POP) har potensial for langtransport. Konsentrasjonene av forurensende stoffer som har blitt forbudt og faset ut forventes å avta i fremtiden. Imidlertid skjer det en kontinuerlig økt produksjon og bruk av nye forbindelser som i fremtiden vil kunne påvirke miljøet i Arktis.

Tungmetaller

Tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly blir sett på som en utfordring for arktiske områder. Kvikksølvutslipp har blitt redusert i Nord-Amerika og Europa siden 1990-årene, mens utslippene i Asia har økt sterkt. Reduksjon i bruken av blybensin har vært et svært effektivt tiltak for å få ned blyforurensningen. Det har ikke vært målt endringer i konsentrasjonen av kadmium og kvikksølv på Zeppelinstasjonen i Ny-Ålesund på Svalbard siden målingene startet i 1994, mens bly er redusert med 30 %. Det er mindre tungmetaller i innsjøsedimenter fra Svalbard enn fra Fastlands-Norge. Nivåene av kvikksølv og kadmium i dyr fra Svalbard er generelt lavere enn fra andre arktiske regioner.

Radionuklider

De viktigste kildene til menneskeskapt radioaktivitet har vært globalt nedfall fra atmosfæriske kjernefysiske våpentester, utslipp fra gjenvinningsanlegg i Europa og Tsjernobylulykken. Utslipp fra alle atomanlegg til nordeuropeiske farvann har generelt blitt redusert siden tidlig på 1990-tallet, og nivåene av radioaktivitet er kontinuerlig avtagende. Den forventede utviklingen i årene som kommer er at nivåene av menneskeskapt radioaktivitet vil fortsette å synke.

Geografisk trend i dyr

De geografiske trendene funnet hos fjellrev tilsvarer trendene en finner hos isbjørn, med høyest miljøgift verdier på Øst-Grønland og Svalbard, middels i Canada og lavest i Alaska. Nyere studier har vist at nivåene av miljøgifter hos fjellrev er sterkt relatert til hvor i næringskjeden de finner maten sin og til grad av marin/terrestrisk tilgang på næring, dvs. hvor reven har oppholdt seg og hva den har spist. Resultater fra Svalbard viser at nivåene av miljøgifter er høyest hos fjellrev som finner mat høyt i den marine næringskjeden.

De geografiske forskjellene hos fjellrev kan også relateres til de to ulike habitattypene fjellrev lever i, innland og kyst. Rev som hovedsakelig har spist dyr som lever på land (for eksempel rype og rein) har lavere PCB-nivåer enn rev som har spist dyr som lever i havet (for eksempel sel). De høye nivåene av miljøgifter i fjellrev på Svalbard og Island kan forklares med at de har en mer marin diett sammenlignet med fjellrev i Canada og Alaska.